Kirke og livssyn

KrF vil respektere og beskytte religions- og livssynsfriheten. Dette innebærer å kjempe for respekt for tro og livssyn i det offentlige rom i samfunnet. Det er viktig å bevare og videreutvikle den kristne etikk og kulturarv som fellesverdi for det norske samfunn. Samtidig må livssynsminoritetenes rettigheter sikres.

Mennesker har både materielle og ikke-materielle eller åndelige behov. Tro og livssyn er uttrykk for søking etter noe mer enn penger og gjenstander. KrF vil sikre alle kirkesamfunn, inkludert Den norske kirke og kristne organisasjoner, rett til selv å bestemme i lærespørsmål, ansettelser og i spørsmål om ordninger. Den norske kirkes eget fond (Opplysningsvesenets fond) må tilfalle kirken. KrF og regjeringen har fått gjennom trosopplæringsreformen, som sikrer barns rett til trosopplæring.

- Hvem skal utnevne Den norske kirkes proster og biskoper?
KrF: Kirken bør selv kunne utnevne sine egne åndelige ledere ut fra tros- og religionsfrihetstanken. Politikere bør ikke legge seg bort i et trossamfunns indre anliggender, heller ikke Den norske kirkes. Slik det er i dag, bør enhver sittende regjering utnevne de proster og biskoper som får bredest kirkelig oppslutning i valg.

- Hvordan forholder KrF seg til Stat- Kirke spørsmålet?
KrF: Våren 2008 ble det etter initiativ fra KrF fremforhandlet en avtale mellom alle partier på Stortinget. Avtalen var i stor grad i tråd med det som hele veien har vært KrFs politikk, nemlig en nyordning som er en middelvei mellom fortsatt statskirke og fullt skille. Her ble Grunnloven endret slik at kirken får mer selvstyre, mens den fortsatt skal være en felles folkekirke.

Ut fra menneskerettighetene er det statens oppgave å sikre tros- og livssynsfrihet, ytringsfrihet og organisasjonsfrihet. Dette må også få være grunnlaget for forholdet mellom kirke og stat. KrF vil understreke at det som vil avgjøre kirkens fremtid i landet ikke er forholdet mellom kirke og stat, men mellom kirke og folk.