KrF består av mange kristende, fra forskellige menigheter. Vi har en ting til felles, troen på Jesus som vår herre og frelser. Noen sier i innlegg her, at vi kaster han ut av partiet. Det gjør vi ikke, men vi er i ferd med og rive han i filler. Alle som tror på Jesus bør stemme Krf. Det er det eneste partiet som er bygget opp på de kristende grunnverdier. Ja vi skal drive poletikk. Den poletikken bør være preget av diakoni.altså sette ut de verdiene i praksis.Det er sakene våre som er viktige.Vi har mange gode saker. Tror ikke vi skal være så redde for og slippe til andre kulturer i partiet. Vi kan kreve at de som blir tilitsvalgt eller ansatt, skriver under på, at de ikke kan jobbe mot vår idiologi. Da kan vi få oppleve at muslimer konverterer til kristendommen. La oss samles i KrF, vi lever i 2010. Klart vi trenger forandring.

Hvis det i praksis ikke skal utgjøre noen forskjell, hvorfor skal bekjennelsesparagrafen da asolutt endres? Og så til et sitat fra debatten: "Et parti som er forankret i tydelige verdier, må klart være å foretrekke fremfor et parti som krever at sine tillitsvalgte skal være bekjennende kristne." Det var Bjarte Onsrud som skrkrev dette. Jeg sier ja takk begge deler. Her finnes det ingen motsetninger. Men: Bekjennelsesparagrafen kan være med på å trygge de tydelige verdiene. Det er jo det som er forankringen. Så uansett hvordan jeg snur og vender på denne saken kommer jeg bare frem til spørsmålet: HVORFOR?

Det snakkes om en forankring av partiets bestemmelser. Hvor skal det forankres? Det er såvidt jeg har forstått i dag ikke noe krav til hvilken trosretning innenfor kristendommen man skal bekjenne seg til, bare at man skal bekjenne seg til den kristne tro. Jeg forstår derfor ikke debatten. Mener partiledelsen i KrF med dette at det ikke er en forskjell i et menneskes liv før og etter det tar i mot Jesus som frelser?

Du spør om hva er drivkraften for en omformulering av bekjennelsesparagrafen. Denne saken har vært luftet mange ganger tidligere i partiet uten at partiet har sett seg tjent med å gjøre noe med den. Årsaken til at dette har vært en gjenganger er at mange ser bekjennelsesparagrafen som prinsippielt galt for et politisk parti -(les første innlegget mitt). Jeg har ikke ivret for å ta saken opp nå men heller advart mot det grunnet lav oppslutning om partiet. Et enstemmig stratergiutvalg med etterfølgende støtte av sentrastyret tilsier at saken kommer opp. Jeg er ikke med i noen av disse styrene men tar gjerne debatten nå når den kommer. I tilleg til opprydding i det prinsippielle ser jeg muligheten for at partiet kan knytte seg sterker til de bibelske verdinormene. Jeg håper og tror at KrF også i fremtiden vil gjenspeile kirkene og organisjasjonenes bibelske verditenkning. Så er det jo alltid slik at enkeltpersoner innen både kirker og eget parti kan ha avvikende syn fra egne vedtak og program. Det må en leve med og en god debatt er bra særlig for et politisk parti. Så får en på demokratisk vis velge de tillitsfolk en vil ha i partiet og ikke trekke seg ut om en da ikke finner et alternativ som er mer dekkende for hva en står for. Når det gjelder støtte til staten Israel så er det vel intet parti repr. på stortinget som har så mye i programmet og så mange medlemmer med varme hjerter i bønn for jødene og staten Israel. La ikke enkeltuttalelser rokke ved dette bildet.

Sitat: En menighet trenger en bekjennelse men ikke et politisk parti. Sitat slutt. En grei nok kommentar, men hva er drivkraften bak iveren etter å fjerne paragrafen, det som var stifterens hensikt? De som skapte partiet. Så kommer andre, tar over partiet, med en annen agenda. Og her den: http://www.dagenmagazinet.no//Nyheter//Samfunn/tabid/248/Default.aspx?ModuleId=68308&articleView=true Dere har så mange felles verdier med Islam. Hva ville Jesus ha sagt? Nei han tilhører bedehuset. Her til KRF strategene; hvis dere når frem med dette iht. reglene, så er det legitimt. En annen ting er hva velgerne på Vest- og Sørlandet og resten av landet tenker. De trenger ikke si ett ord, og jeg skal si minst mulig. Vi har hemmelig valg, og jeg er blant dem som faktisk leser resultatene i detalj. Under siste valg tilbød en muslim sin representasjon til velgerne i Oslo, meget eget parti. Han fikk 265 stemmer. Andre har forsøkt, og Raja klarte ikke mobilisere stemmer i Akershus for sin andre plass på listen. Hvorfor ikke? De har ikke tillit hos sine egne en gang. Og dere tror vi troende skal slutte opp om KRF, som heller ikke lenger står opp fra Israel? Sikkerhetsgjerdet skal bort, sier Hansen. For at ideologien dere har så mye felles med skal kunne sende sine barn inn, kledd opp som bomber? Siden 2001 har 16.000 uskyldig mennesker, de fleste muslimer, blitt myrdet med henvising til Imamer, som sier dette er Allahs vilje. JIHAD. Ingen bestrider denne statistikken, selv ikke CAIR i USA, men affiserer den strategene i KRF? http://www.thereligionofpeace.com/

Takk til deg Dagfinn som tar saken videre. Etter det jeg har skjønt skal saken gjennom 2 landsmøter og vedtas med 2/3 flertall - så her går det mange år før noe nytt er på plass. Jeg må innrømme at denne bekjennelsesparagrafen synes noe undelig for et politisk part av flere grunner. En menighet trenger en bekjennelse men ikke et poltisk parti. Programmet til et politisk parti styrer til enhver tid partiet profil. Jeg føler meg trygg på at KrF til enhver tid vil reflektere det kirkene i Norge står for. Kirker og trosamfunn i Norge har, etter det jeg har fått med meg, vært klare i abortspørsmålet, ektskapsloven, fordeling og miljøpørsmål (forvalteransvaret). Sist så vi det under høringen om den kjønnsnøyrtale ekteskapsloven. At det er enkeltpersoner som kan fronte noe annet i kirken og eget parti får en ta til etteretning. Kristne har vel alldri vært og kommer ikke til å bli en ensartet gruppe i enkeltspørsmål - noe en ikke kan forlange. Derfor kan en omformulering av bekjennelsesparagrafen kunne virke skjerpende på et parti som vil bygge på de bibelske verdier. Det er tross alt i kirker og trosamfunene vi finner fagpersonene på hva bibelen fronter. I kirken tror vi at bibelen er Guds ord - han som er full av kjærlighet. Lykke til Dagfinn - ser frem til en konstruktiv debatt!

Det er helt greit å fjerne bekjennelsesparagrafen, under forutsetning av at partinavnet endres. "Humanistisk Folkeparti" f.eks. er et godt forslag, for partiet er da ikke hverken kristelig eller kristent lenger.

Dersom forslaget går i gjennom, så frykter jeg at oppslutningen frå gressroten om KRF ved neste stortingsvalg, vil falle som en stein.

Hvilken oppfatning? "Sentralstyret i KrF mener tiden er inne for en forankring og fornyelse av partiets bestemmelser om formål og krav til tillitsvalgte. Sammen vil vi arbeide for å finne fram til formuleringer som kan samle partiet. En grunnplanke i dette arbeidet er at KrF fortsatt skal ha en klar og tydelig forankring i et kristent verdisyn. Våre representanter og tillitsvalgte må stå inne for partiets kristne verdisyn og formål. Derfor er det selvfølgelig ikke fritt fram for tillitsvalgte som står for et helt annet verdisyn." Slik skriver partileder Dagfinn Høybråten blant annet etter siste sentralstyremøte. Jeg håper at en i det videre arbeide finner fram til en løsning som fløyene i partiet kan forenes om. Dessverre er jeg ikke helt sikker på om Dagfinns uttalelse er garanti mot "verdiglidning". Er det for eksempel mulig å finne en annen formulering av bekjennelsesplikten uten at det oppfattes som glidning? Uansett takk til Dagfinn for at han tar styringen. Odvar Omlan

Det er gledelig å se at ledelsen nå tar ansvar for å lede. De nye forslagene fra strategiutvalget signaliserer mye tydeligere hva tillitsvalgte i praksis skal jobbe for, og da trer særlig den kristne kulturarv frem som sentral. Dette sammen med presiseringen av forpliktelsen på de bærende tre prinsippene gir grunnlag for å finne fram til gode politiske løsninger. "Nestekjærlighetsordninger" må sees i sammenheng med forvalteransvarets økonomiske aspekt og løsninger må ikke trosse menneskeverdet. Bibelen gir mange ledetråder, men disse tre prinsippene går tydelig fram som kristne hovedpoenger fruktbare til POLITISK ENGASJEMENT, spesifisert i paragrafforslagene inspirert av nettopp bibelen. Det finnes intet belegg i bibelen for å kreve kristen bekjennelse av styresmaktene. Både prester og statsmenn/-kvinner vil fortsette å gjøre gale beslutninger, det er ikke nødvendig at politikere gjør det i Guds navn selv om prester av og til gjør det. Konservative og liberale oppfatninger vil kunne begrunnes like godt i kristen arv som i en vag bekjennelsesplikt. Paragrafendringen vil nok ikke gjøre noen endringer i forhold til at KrF-ere i hovedsak forblir bekjennende kristne. Men kanskje vil de som skriker så høyt om avkristning innse at løsningen er å hilse på naboen i stedet for å kaste stein mot sine egne. KrF vil fortsette å jobbe for at det fremdeles er lov, og at skolen gir en ordentlig innføring i vår kulturelle og religiøse arv!

Kjempeflott at partiet ser ut til å støtte en løsning der tillitsvalgte blir forpliktet på politikk fremfor religion. Vi er jo tross alt er politisk parti. Det er ikke automatisk slik at man støtter KrF sin politikk bare man er kristen, derfor vil ikke en bekjennelsesparagraf (slik den er i dag) ha noen hensikt. Til gjengjeld vil en paragraf som forplikter på kristendemokratiets grunnsøyler gi en tydeligere politisk forankring i KrF. Det er bra for et politisk parti.

Veldig bra at man nå ser ut til å få en avgjørelse i denne saken, og kan gå videre. Det burde vært gjort for lenge siden. Et parti som er forankret i tydelige verdier, må klart være å foretrekke fremfor et parti som krever at sine tillitsvalgte skal være bekjennende kristne. Dette vil hjelpe KrF å bli tydeligere på de verdiene vi virkelig mener er viktige, fremfor å prøve å gjøre alle kristne til lags. Kristne har like forskjellige politiske oppfatninger som alle andre, og det vil alltid være utallige meninger om hva et "kristent" parti bør stå for. Derfor tar KrF et riktig og viktig steg ved å definere seg på grunnlag av klart definerte verdier, fremfor et diffust krav om "kristen politikk".

Jeg synes det er flott at Dagfin Hoybraten tar tak i denne saken. KrF er et parti for kristeneverdier og det trenger landet vårt at flere slutter seg opp om. Jeg tror at KrF vil tjene på å bli åpnere, større samtidig som de beholder sitt politiske særpreg. Lykke til med arbeidet

Strategiutvalget har funnet en god løsning - som sikrer at KrF forsatt skal ha et særpreg som et parti som bygger på kristne verdier og som samtidig åpner for at flere kan støtte partiet. Mange mennesker mener Norge trenger KrFs verdier og de må vi få med på laget. Forslaget er et kompromiss mellom de som ikke ønsket noen endring og de som har villet fjerne plikten fullstendig. Derfor er den også samlende!

Det vert m.a. Dagfinn Høybråten hevda at - Folk kan være trygge på at partiet skal ha en klar og tydelig forankring i de kristne verdiene. Partiets representanter må stå inne for partiets kristne verdisyn og formål, sier Høybråten. - Å fremstille dette som at det da er fritt fram for andre verdisyn, er det selvsagt ikke grunnlag for. Med utgangspunkt i det som er lagt fram, vil vi gå i dialog for å kunne presentere forslag som samler bredt. Vi har en viktig jobb å gjøre i det norske samfunnet ut fra forpliktelsen i vårt kristne verdisyn, sier Høybråten. Kor lenge kan vi vere trygge på at partiet er bygt på kristne verdiar? Vi opplever alt at dagens tillitsvalde kan foreslå å forandre på verdigrunnlaget, og når det vert nemnt, får vi berre vite at Krf er ikkje noko kyrkjesamfunn. Dersom vi så får tillitsvalde som ikkje sjølve er bekjennande kristne, vil desse sjølvsagt ha same rett til å forme verdigrunnlaget til partiet som alle andre. Den dagen deira framlegg får fleirtal, så er også verdigrunnlaget forandra. Det kan vere ei forandring som er bygt på allmenn ikkje kristen tenking, eller det kan vere ei forandring som er bygt på Koranen eller kva som helst. I eit demokrati er det fleirtalet som bestemmer uansett. Difor er det viktig at vi tar vare på bekjennelseskravet i Krf. Det er sjølvsagt ingen garanti at desse tenkjer kristeleg, men sjansane for det er i alle fall mykje større enn om ein får inn tillitsvalde som har ein heilt anna bekjennelse.

1) neste kjærlighet, 2) forvalteransvar og 3) mennekseverd. Er det noen andre partier som er mostander av: 1) neste kjærlighet, 2) forvalteransvar og 3) mennekseverd? Jo i praksis er de mot menneskeverd, jfr abortloven, men her har KRF allerede sviktet. Nestekjærlighet er et derivat av troen på Jesus, som partiet finner plagsomt, fordi de vil appelere til andre velgere. Helt åpentbart at grunnfjellet i partiet/ velgerne skal oversees. Og de som liker nestformannen i undertøy, skal tas inn i varmen. Hun sa det; ville nå nye grupper. I USA når venstresiden ikke vil ta stilling til abort, homofili og annet politisk korrekt ugudelighet, kommer de med lignende fraser + fattigdomsbekjempelse, som er like innholdsløst, som løftene SV gav. Og etter Bondevik 1 og 2 var de lei seg for at de ikke gjorde mer for de fattige. DET ER BARE MAKT DE ER INTERESSERT I. Er noen mot å bekjempe fattigdom? Faktum forblir; KRF er del av avkrtistningen av Norge, og om ikke lenge skal K en vekk også. For Gud og Jesus, har blitt en belastning. Hva skjer med Norge?? Det følgende er ikke tomme fraser, og all den velstand vår del av verden har skapt, i motsetning til ateiststater skyldes denne kraftfulle lære: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne?Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! OG SENTRALSTYRET SKJØNNER SEG IKKE PÅ STRATEGI, det er det sørgelig faktum, for da hadde ikke Jesus blitt sendt ut på gangen.

Sentralstyret har vedtatt å støtte strategiutvalgets innstilling om å fjerne bekjennelsesparagrafen. Kanskje flere med meg lurer på om det var enstemmighet i sentralstyret. Den "lille gallupen" i Vårt Land viser så langt at det ikke har enstemmig tilslutning på grasrota. At representanter for "nye KrF" er flittige til å skrive støtteerklæringer, forandrer ikke på det.