Norge har et fortrinn med en unik nærhet til store marine ressurser. Dette må utnyttes bedre og tilpasses slik at vi blir konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig at det legges til rette for markedsrettet produksjon og forbrukerinformasjon for å fremme høyest mulig verdiskaping i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Vi må bort fra en situasjon med stor eksport av råvarer og halvfabrikata. Målet må være å bli den foretrukne leverandør av ferdigvarer.

En frivillig merkeordning kan være et effektivt virkemiddel til å markedsføre norsk sjømat. En slik merkeordning vil kunne bidra til at bearbeidingsgraden for fiskeprodukter blir høyere enn det som er tilfelle i dag. Det vil også være av betydning at myndighetene og næringen er aktive i internasjonale prosesser hvor merking og kvalitetsstandarder utvikles.

Arbeidsplasser
Ved å arbeide for lønnsomme og gode arbeidsplasser, sikres en av de viktigste betingelsene for bosetting i distriktene. Fiske, oppdrett og foredling er mange steder selve basisen for bosetting og annen næringsvirksomhet. Det er også basis for mange viktige kvinnearbeidsplasser.

Strategi i regional- og distriktspolitikken:

1. Etablere konkurransedyktige rammebetingelser slik at virksomheter, kapital og arbeidskraft blir værende i Norge, og at vi fremstår som attraktive for utenlandske investeringer.
2. Satse sterkere på regioner og senter som har vekstpotensial - styrke vekstkraften der den allerede finnes.
3. Prioritere virkemidler som kan bidra til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering i alle deler av landet, med vekst på potensielle nyskapere og entreprenører.
4. Bidra til å styrke rekrutteringen til fiskeflåten gjennom de fiskeripolitiske retningslinjene overfor Innovasjon Norge.

Fiske- og fangstnæringen
Fiskeriene har lange tradisjoner i kyst-Norge, og norske fiskere og forskere har opparbeidet betydelig kompetanse på fangstmetoder og redskaper. Beskatningen av fiskebestandene må baseres på vitenskapelige undersøkelser. Ved kvotefastsetting må det tas hensyn til svingninger i bestandene, slik at uttaket er mest mulig stabilt over tid. Det store uttaket av ungfisk er uøkonomisk. Dumping og fiskefusk bidrar til usunn konkurranse og usikkerhet omkring bestandsstørrelsen. Leveringsforpliktelser må fremme lokal videreforedling. Trålere med leveringsforpliktelser må overholde disse, hvis ikke må kvoten inndras.

Fangst av hval og sel har lange tradisjoner langs norskekysten. Motstand mot fangsten har ført til lav beskatning og økte bestander. Hval og sel beiter på fiskebestandene og konkurrerer dermed med fiskerne. Det er ønskelig med en større beskatning av sjøpattedyrene.

Kongekrabben, som er en fremmed art i våre farvann, har spredt seg raskt langs Finnmarkskysten. Den er en ressurs, men representerer også store problemer for garnfiskerne. Derfor er det ønskelig med betydelig økt fangst av kongekrabbe.

Tiltak:

1. Sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene. Hensynet til levedyktige bestander må gå foran kortsiktige næringshensyn.
2. Sikre kystflåten forsvarlige driftsvilkår.
3. Ordningen med leveringsvilkår videreføres.
4. Tilrettelegging for økt bruk av langsiktige leveringsavtaler.
5. Arbeide for internasjonal aksept for en forsvarlig beskatning av sjøpattedyr.
6. Økt beskatning av kongekrabbe.

Konkurransedyktighet
Skal fiskerinæringen være konkurransedyktig, må den være kostnadseffektiv. Fortrinnet med nærhet til fiskeressursene må utnyttes og tilpasses slik at vi får mest mulig ut av dette. Det ligger gode muligheter i å satse på kvalitet og nisjeprodukter i markedet. Forutsetningen for dette er full kapasitetsutnyttelse og effektivitet i anleggene, samt stabil ressurstilførsel.

En helhetlig tilnærming og mer kontinuerlig produksjon og foredling blir imøtekommet gjennom tiltak som langsiktige leveringsavtaler, faste kvoter, samt at nye arter tas inn i oppdrett sammen med villfanget fisk. Gjennom arbeidet med akvakulturloven er flere rammer satt på plass i forhold til oppdrett, noe som bygger opp under dette. Målsettingen er å markedsrette produksjon og forbrukerinformasjon for å fremme verdiskaping i norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Tiltak:

1. Initiere en frivillig merkeordning.
2. Være aktiv i internasjonale prosesser hvor merking og kvalitetsstandarder utvikles.

Strukturering og overkapasitet
Det er iverksatt en rekke ordninger både for hav- og kystflåten for å bidra til målsettingen om en strukturtilpasset flåte. Dette er gjort for å møte utfordringen med overkapasitet. Det har den senere tid blitt gjennomført ytterligere strukturering av små grupperinger som tidligere ikke har blitt strukturert. Det er også innført en prøveordning med driftsordning, som gir muligheter til samarbeid mellom båter og utveksling av kvoter.

Tiltak:

1. Evaluere prøveordningen med driftsordning for kystfartøy under 28 m i 2005 for om mulig å videreføre den på permanent basis, evt i en annen form. Eventuelle endringer vil kunne gjennomføres fra 2006.
2. Evaluere det femårige Strukturfondet for kondemnering av fartøy under 15 m etter tredje driftsår i 2006 for å vurdere om det har virket etter målsettingen.
3. Evaluere strukturkvoteordningen for kystflåten for å vurdere om denne skal utvides til også å omfatte noen av de fartøygruppene (under 15 m) som i dag kan tildeles kondemneringstilskudd fra Strukturfondet.
4. Evaluere strukturkvoteordningen for havfiskeflåten i 2008 for å undersøke om ordningen har medført økt gjennomsnittlig driftstid for fartøyene i de ulike gruppene og dermed lagt til rette for forbedret lønnsomhet.
5. Adgang til å overføre en del av kvoten til neste år.

Samfunnsressurs
Fiskeressursene er en samfunnsressurs som må forvaltes til beste for bosetting og næringsutvikling langs hele kysten. KrF vil forhindre en utvikling hvor omsetting av kvoter gir grunnlag for store inntekter for privatpersoner eller rederier som sitter på rettigheter, fordi dette fører til dårligere økonomi for dem som må kjøpe kvoter, og hindrer nyrekruttering. Kvotepolitikken må også styres av samfunnsmessige hensyn og ta hensyn til lokale arbeidsplasser. Kvotefordelingen må være mest mulig forutsigbar mellom ulike fartøygrupper.

Tiltak:

1. Fiskeressursene er fellesskapets eiendom og kan ikke privatiseres. Rettigheter må godkjennes årlig for å kunne videreføres.
2. Oppheving av tidsbegrensning for enhetskvoter bidrar til økt forutsigbarhet for investeringene som er foretatt.

Investeringer i fiskerinæringen
Det må bli mer attraktivt for finansinstitusjoner å investere i næringen. I arbeidet med akvakulturloven ble derfor retten til å kunne overføre tillatelser og gi mulighet for panteadgang i alle typer akvakulturtillatelser lovfestet. Dette i seg selv gir økt handlefrihet og større forutsigbarhet, noe som bedrer næringens egen kapitaltilgang gjennom økt kredittverdighet for akvakulturselskapene. Det etableres i denne anledning et eget akvakulturregister for at pantet får det nødvendige rettsvern viktig. I forhold til problematikken rundt strukturering, ble tidsbegrensningen for de sist strukturerte fjernet slik at det nå ikke faller tilbake etter en viss tidsperiode (13/18 år). Dette gir også økt sikkerhet i forhold til den investeringen som er foretatt. Kravene må fylles fra år til år for å få videreført kvoter, slik at selv om tidsbegrensningen er borte, så er det ingen som "eier" mer fisk av den grunn.

Tiltak:

1. Øke tilgangen på såkornkapital.
2. Gi rett til panteadgang i alle typer akvakulturtillatelser.

Nyskaping og næringsutvikling
Innsatsen på forskning og utvikling (FoU) er økt gjennom blant annet SkatteFunnordningen. Denne ordningen har vist seg svært attraktiv, og har medført økning i norske bedrifters investeringer i FoU. For å imøtekomme utfordringene med finansiering i tidlig fase i det ordinære egenkapitalmarkedet, så er det opprettet fire nye distriktsrettede fond og fire nye landsdekkende fond i forbindelse med statsbudsjettene for 2003, 2004 og 2005.

I tillegg er det en klar målsetting at kystkulturen tas i bruk som en ressurs for næringsutvikling. Turist- og fritidsfiske kan utvikles til et viktig bidrag til reiselivsnæringen. Nå kan for eksempel turistanlegg søke om kvote på kongekrabbe. Slik tiltak kan gi arbeidsplasser og ny optimisme i kystkommunene.

Tiltak:

1. Forskningssatsingen hvor Hav og Mat, Energi og Miljø og Helse er prioriterte områder.
2. Etablere et nytt program for marin innovasjon.
3. Arbeidet med å redusere innrapporteringsplikten skal fortsette og offentlige etater skal samordne sine innrapporteringsbehov.
4. Samordne virkemiddelapparatet og forvaltningsetatene mot felles mål.
5. Styrke samarbeidet om marin næringsutvikling med hvert enkelt kystfylke, med utgangspunkt i nasjonale strategier for marin næringsutvikling.
6. Tilrettelegging for økt turisme basert på kystkultur og fiske.
7. Styrke fokus på kystkultur.
8. Fortsette å legge til rette gjennom fiskerireguleringene for at turister kan drive fiske langs norskekysten, og sørge for at det utvikles regler for bærekraftig turistfiske.
9. Legge forholdene til rette for hval- og selsafari.
10. Fortsette å avsette turistkvote av kongekrabbe.

Regelverk
Regelverket må skjerpes og kontrollen økes i forhold til fiskefusk og leveringsvilkår. Arbeidet med kontroll må intensiveres, ikke bare når det gjelder mot båter, men også når det gjelder forvaltningen og i forhold til land som mottar ulovlig fanget fisk.

Tiltak:

1. Arbeide med å redusere innrapporteringsplikten skal fortsette og offentlige etater skal samordne sine innrapporteringsbehov.
2. Samordne virkemiddelapparatet og forvaltningsetatene mot felles mål.

Miljø
Målsettingen er at både olje- og fiskerivirksomhet skal kunne operere på sokkelen med minimal ulempe for hverandre.

Tiltak:

1. Utvikle videre den gode og tette dialogen mellom petroleums- og fiskerinæringen.
2. Foreta en helhetlig gjennomgang av miljø- og fiskerivilkår for petroleumsaktivitet i Nordsjøen og Norskehavet, for å identifisere tiltak som kan bedre sameksistens mellom petroleumsvirksomhet og fiskeriene i området.
3. Fullføre en helhetlig forvaltningsplan for marine ressurser og petroleumsressurser i Barentshavet.