Integrering er som tango

«Hadde vært OK med flere norske venner» Det sier ungdommene på Furuset som Dagsavisen har intervjuet i dagens avis.

Integrering er som tango. Det kreves to for å danse. Integrering er en toveis prosess som krever noe av begge parter. Vi skal stille noen forventinger og krav til innvandrere, men prosessen må være preget av gjensidig respekt og toleranse. Noen roper høyt om integrering, men er ikke selv villige til å bidra. Skal vi få til integrering må vi være villige til å inkludere.

Hvordan skal ungdommene på Furuset på norske venner? Da må jo norske ungdommer ha lyst til å være en venn for dem. Ganske logisk og helt elementer sosiologi. Konseptet gjelder jo for andre nivåer og aldersgrupper i samfunnet. Dersom det ikke skal dannes ghettoer, trenger vi for eksempel andre nabolag hvor nye nordmenn føler seg velkomne.

Det som er fremmed og anderledes kan virke skremmende, både for gamle og nye nordmenn. Derfor er det viktig å gjøre seg mer kjent med det ukjente. Da trengs det dialog. Der som på alle andre arenaer i samfunnslivet. Eventuelle konflikter kan ikke løses uten kommunikasjon, samme hvor lei man skulle være av "dialogue...".

Dialog og kommunikasjon mellom minoritet og majoritet er en grunnleggende forutsetning for integrering.