Vi trenger sterkere fellesskap

For de aller fleste har fellesskap med familie, venner og ulike lag og organisasjoner stor betydning. Jeg merker det når jeg av ulike grunner må prioritere bort tid med venner - når jeg f.eks ikke kan gå på "klubben" - en hyggelig kveld sammen med klassevenninner fra folkeskolen. Da føler jeg meg litt "fattigere" - det er noe som mangler. Fellesskap er en viktig livskvalitet for meg. Jeg trenger andre både for å dele gleder og sorger, for å lytte og lære og for å møte folk med samme interesser. Medlemskap og aktivitet gir tilhørighet og fellesskap.

Jens Stoltenberg nevner ofte ordet "fellesskap". "Fellesskap i Norge gir oss større muligheter til å søke lykken", sa statsministeren i nyttårstalen for et par år siden. Jeg er enig - sterke fellesskap er en forutsetning for menneskers livskvalitet. Mennesker står i relasjon til sine medmennesker og er avhengig av fellesskap med andre.

 

KrF har alltid vært et fellesskapsorientert parti, men det går ei tydelig ideologisk skillelinje mellom oss og venstresiden. Rød-grønne politikere setter ofte likhetstegn mellom "fellesskap" og Staten. For Stoltenberg er ei oppgave løst av kommunen - ei oppgave løst av fellesskapet. Ei oppgave som er løst av familien eller en frivillig organisasjon er derimot ikke det. KrF ønsker å bygge samfunnet nedenfra - gjennom viktige byggesteiner som familie, frivillighet og lokaldemokrati. Vi har stor tro på enkeltmenneskers evne og vilje til å treffe gode beslutninger for seg selv, for sine nærmeste og samfunnet. I dag trues de naturlige fellesskapene.

 

Familiene trues av institusjonalisering - frivilligheten trues av profesjonalisering og statlig byråkrati - lokalsamfunnene trues av sentralisering.

 

Familien er samfunnets viktigste fellesskap. Det er den viktigste arenaen for tilhørighet. Familien er ikke bare viktig for det enkelte menneske, men for hele samfunnsstrukturen. I familien lærer barna grunnleggende ferdigheter og holdninger til andre mennesker - og det er den beste rammen for barnas oppvekst. Foreldrene har rett til å bestemme hvordan barna skal oppdras. Familiemønsteret i Norge er under endring. KrF skal ikke være partiet først og fremst for den vellykkede kjernefamilien. Vi skal spesielt være en klar og tydelig stemme for de barna som ikke opplever familien som noe godt sted og være. For oss er det viktig å understøtte alle familier - uansett hvordan de er sammensatt.

 

Ser regjeringen verdien av dette grunnleggende fellesskapet? Når Kristin Halvorsen ikke vil at foreldrene selv skal bestemme omsorgsform for barna, så er det å flytte makt fra kjøkkenbordet til Kongens bord. Når Bård Vegard Solhjell vil innføre obligatorisk heldagsskole - vil det for mange barn være en unødvendig institusjonalisering av barndommen. Når samme minister viser "allergi" mot friskoler - så er det et angrep på enhver families selvsagte rett til å bestemme hvordan egne barn skal oppdras. Det virker som dagens regjering er gjennomsyret av mistillit til familien og ikke stoler på foreldrenes dømmekraft.

 

På samme måte er det med de frivillige fellesskapene. Ingen er så glad i frivillig innsats som nordmenn. Norge har i underkant av fem millioner innbyggere, men norske frivillige lag og organisasjoner har over elleve millioner medlemmer. Vi er med andre ord et engasjert folk. Vi stiller opp for hverandre. Gjennom det frivillige arbeidet blir mange aktivisert og mange har glede av det arbeidet organisasjoner gjør. Frivillige løser mange viktige oppgaver.

 

Hva hadde tilbudet til barn og unge vært uten frivillig innsats? Frivillige organisasjoner tar også på seg mange velferdsoppgaver - slik som f.eks rusomsorg og barnevern. Frivillig innsats hever kvaliteten på samfunnet og bør oppmuntres og stimuleres. I 2007-budsjettet - det første budsjettet regjeringen utarbeidet selv, kuttet de systematisk overfor frivillige og ideelle krefter. En rekke folkehøgskoler stod i fare for å bli nedlagt, samtlige samlivskurs i regi av frivillige mistet støtta, private høyskoler, kirkebygg, rusbehandlingsinstitusjoner......

 

Over hele linjen var det forslag om dramatiske kutt - heldigvis var KrF blant de partier som fikk rettet opp det meste gjennom budsjettendringer i Stortinget. Men vi får stadig bekymringsmeldinger. Signaler om økonomisk skvis, byråkrati og detaljstyring strammer grepet om Frivillighets-Norge. Gjennom prosjektfinansiering og detaljerte krav styrer staten virksomhet og innretning til organisasjonene - både i omsorgs- og kultursektoren. Resultatet er mindre armslag. Frivillig sektor pålegges i dag en ekstrakostnad på 25% ved kjøp av varer og tjenester. Det er momsen - i virkeligheten skatt på frivillig arbeid. En milliard betaler de frivillige årlig til staten for å bidra til innsats for samfunnet - mange timer med frivillig innsats forsvinner rett i statskassa.

 

Vi hører om ideelle organisasjoner som ikke tør bygge nytt sykehjem fordi anbudsreglene praktiseres slik at de etter to år kan bli stående som eier av bygget uten å få yte omsorgen til de som bor der. Dette fordi de kan tape anbud om drift til en kommersiell aktør. Vi hører om frivillige rusinstitusjoner som har mange ledige plasser - mens rusavhengige henvises til stadig voksende køer i det offentlige hjelpeapparat - fordi finansieringen fremmer statlige tilbud.

KrF tar til orde for en ny retning - vi ber rett og slett om at ideelle virksomheter som yter helse- og omsorgtjenester blir unntatt krav om anbud! Vi har ikke råd til at flotte ideelle institusjoner ødelegges, at enkeltmennesker mister gode tilbud, og at frivilligheten presses mellom marked og stat. Ikke alt kan måles i krone og øre. I ei tid da vi trenger alle hender, både de offentlige og de frivillige er det viktig å bygge opp og ikke rive ned. KrF regner med frivilligheten og frivilligheten kan også regne med oss!


Legg til kommentar på artikkel

rigmor eide oversikt