Skattelette for bedriftene er langsiktig krisehjelp

Etter en periode med svak oppgang på verdens børser, har mange begynt å tro at den globale økonomien er i ferd med å hente seg inn igjen etter det store krakket. Dessverre er det liten grunn til å tro at finanskrisen er over allerede. I forrige uke falt børsene kraftig, og realismen er i ferd med å innhente optimistene.

I Norge merkes krisen først og fremst i den ordrebaserte industrien. Her har fallet i ordre-tilgangen vært dramatisk i første kvartal av 2009. Reduksjonen er på 28,9 prosent i forhold til samme periode i fjor. Aller verst stilt er metallindustrien, der verdien på ordretilgangen er redusert med hele 63,1 prosent.

Regjeringen har til nå brukt to viktige virkemidler for å motvirke finanskrisen: Statlige krisepakker for å hindre kapitaltørke og bråstopp i investeringene, og store ekstra bevilgninger i offentlig sektor for å opprettholde sysselsettingen.

Det første av disse virkemidlene var helt nødvendig på et tidspunkt da finansmarkedet holdt på å kollapse. Når den rødgrønne regjeringen bruker krisepakkene som eksempel på egen handlekraft, er det likevel spill for galleriet. Enhver sittende regjering ville selvsagt ha gjort nøyaktig det samme, uavhengig av politisk farge!

Det andre verktøyet som regjeringen har brukt, virker også på kort sikt - men bare for deler av næringslivet. Økte overføringer til fylker og kommuner har særlig kommet bygg- og anleggsnæringen til gode. Den eksportrettede industrien har derimot ikke fått nevneverdig hjelp til å takle de langsiktige virkningene av finanskrisen. Til nå har denne delen av næringslivet tært på ordrereservene, men tallenes tale er klar: Mange bedrifter melder om tomme ordrebøker fra kommende årsskifte.

I den innledende fasen av finanskrisen har regjeringens virkemidler hatt god virkning. Det store spørsmålet er likevel hvordan eksportindustrien skal klare utfordringene i et lengre tidsperspektiv. Da kan en oppblåst offentlig sektor vise seg å få en farlig boomerang-effekt. I et intervju i Aftenposten for en uke siden advarte Eivind Reiten mot å la en rik og omfattende offentlig sektor få skvise eksportindustrien. Å øke det offentlige forbruket for å opprettholde arbeidsplasser i tjenesteyting og deler av næringslivet, kan være en god løsning på kort sikt. I et mer langsiktig perspektiv kan det føre til at titusenvis av arbeidsplasser i industrien går tapt. Nå må fokuset flyttes over på eksportindustrien. Det er der verdiskapingen skjer!

Her er det en grunnleggende forskjell på den sosialistiske politikken til vår nåværende regjering og et handlekraftig borgerlig alternativ. De rødgrønne partiene har en inngrodd motvilje mot å bruke skattelettelser for næringslivet som et virkemiddel mot økonomisk stagnasjon. Spesielt for SV er det et politisk mantra at økonomiske kriser skal møtes med økt offentlig forbruk, mens bedrifts- og kapitalbeskatningen holdes på et høyt nivå.

KrF ønsker å føre en bedriftsvennlig skattepolitikk . Vi vil fjerne formueskatten på arbeidende kapital - noe de rødgrønne gikk imot da vi fremmet forslag om det på Stortinget i fjor vår. Dessuten vil vi fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedrifter, forutsatt at bedriften drives videre av den som overtar. Sammen med de andre borgerlige partiene vil vi stå som garantister for en offensiv næringspolitikk, der lettelser i bedriftsbeskatningen tas aktivt i bruk som et viktig virkemiddel. Det vil ha en god og langsiktig effekt på evnen til å konkurrere og overleve for eksportindustrien. Nå trenger norsk næringsliv et regjeringsskifte!