Navet i nordområdesatsingen, - hvor ligger det, Jens?

Det er skapt store forventninger til nordområdesatsingen, ikke minst hvorvidt det fortsatt står fast "at det er viktig at utnyttelsen av de store ressursene i nordområdene kommer befolkningen i Nord-Norge til gode", slik Bondevik-regjeringen slo fast i landets første nordområdemelding. Det er nok her Stoltenberg og co bommer stygt da regjeringen etterlater et inntrykk av at menneskene ikke er den viktigste byggesteinen i nord.

I valgkampen reiser Utenriksminister Jonas Gahr Støre og Statsminister Jens Stoltenberg rundt i Nord-Norge for å demme opp mot frustrerte nordlendinger, også i egne rekker, iflg media som og melder at Nord-Norge nå delt er mellom AP og FrP. 

Jeg hadde gleden av å høre Jens Stoltenberg i Forskningsparken lørdag 29.8 der han foredro om  "Etter finanskrisen - hvordan skape vekst i Nord-Norge?" Statsministeren pekte på 3 vekstfaktorer. Det var hhv kunnskap og forskning, infrastruktur og Innovasjon. Dette stemmer overens med Utenriksministeren  som stadig gjentar at "kunnskap er navet i nordområdesatsingen".  Det leder meg til å spørre de fremskutte herremenn i regjeringen om hvilket nav regjeringen snakker om, og hvor navet ligger?

La meg illustrere det gjennom tre enkle spørsmål:
Det første spørsmålet gjelder nordområdeforskningen, og er hentet fra forskningsrådets 2008 tall

80% av den totale nordområdeforskningen utføres i Sør-Norge.  Nord-Norge sin andel totalt er 20%.

Med regjeringens nyeste satsinger vil andelen på klima og marin øke, men den endrer ikke vesentlig på misforholdet.

Vi er glad for at resten av landet anerkjenner Nordområdene som et utviklingsområde, men mener vi som bor her er minst like godt i stand til å vurdere strategiske veivalg og til å forske
-         Uten at Nord-Norge deltar i forskningen og er premissleverandører, risikerer Nord-Norge å bli forskningsobjekter og ikke forskere .  Og den nordnorske stemmen svekkes, for ikke å si koloniseres..
 
Spørsmålet er : Vil regjeringen sørge for at en høyere andel av nordområdeforskningen legges til Nord?

Det andre spørsmålet gjelder Nord-Norge sin andel ifht landssnittet på forskning
De offentlige forskningsmidlene knytta direkte til forskningen, er ca. 20 mrd kroner, totalforskningen er 37 mrd kroner, altså ca halvparten finansiert av det offentlige og halvparten av det private.
Nord-Norge får i dag 6 % av de totale FOU forskningsbevilgningene og ligger vesentlig under landsnittet, vel  1 mrd, - dette rimer dårlig med nordområdesatsingen og de store forskningsoppgavene som ligger i landsdelen.

Spørsmålet er: Kan vi forvente at regjeringen vil øke bevilgningene til forskningsmiljøene i Nord-Norge til 2 mrd årlig, - slik at vi kommer opp på landssnittet?

Siste spørsmål gjelder anvendt forskning.
Norges potensiale på ny fornybar kraftproduksjon fra tidevann og havstrøm utenfor Nordland og Troms utgjør opp mot 7 % av Norges elektrisitetsproduksjon i dag, iflg tall fra Hydra Tidal som tilsvarer ca. 20 Alta-kraftverk. 

En utbygging kan da gi mellom 1000 og 2000 grønne arbeidsplasser i 20 år, og eksport av teknologi og kraft kan medføre en flerdobling av dette antallet.   Det finnes i dag liten forskning på dette området.
 
Dette var kun ett eksempel på betydningen av å satse på anvendt forskning.
Spørsmålet er : Kan regjeringen bidra med en halv milliard årlig -  til anvendt forskning  i Nord-Norge, der vi har komparative fortrinn.

En nordområdesatsing som har navet i sør, og der landsdelen ikke i tilstrekkelig grad kan delta i forskningen - på nordnorske premisser, kan ikke sies å være satsing på kunnskap i og for nord. Dessverre!

Kan navet ligge i nord, Jens?!