Dagruns blogg

Uenig med Tungesvik I leserinnlegget ”KrF – vedkjenning eller vandel” som er trykket i flere aviser, argumenterer tidligere stortingsrepresentant Hans Olav Tungesvik for at god vandel er viktigere enn bekjennelse for tillitsvalgte i KrF. Tungesvik konkluderer med at kravet om kristen bekjennelse for de tillitsvalgte i KrF er mindre aktuelt enn det engang var. Slik jeg forstår ham, er han blant dem som mener at bekjennelsesparagrafen i KrF nå bør endres. Når Tungesvik begrunner sitt syn, viser han til at kirken ikke krever kristen bekjennelse av de som velges inn i sogneråd, bispedømmeråd og kirkeråd. Kan da KrF stille strengere krav til sine tillitsvalgte? Han mener også bekjennelsesparagrafen kan hindre mennesker som støtter KrFs verdigrunnlag og program i å gå inn i aktivt partiarbeid. Jeg er helt uenig med Tungesvik i hans konklusjon vedrørende bekjennelsesparagrafen: Han skriver i sitt innlegg: ”Det er neppe noen som ikke har forståelse for at det var et nødvendig og rett grunnlag ved dannelsen av et nytt politisk parti som skulle ha som hovedoppgave å motivrke de sterke anti-kristelige strømningene som gjorde seg gjedende i denne tiden. Åndskampen i samfunnet gjorde det nødvendig med klar kurs og tydelig tale”. Er det slik at åndskampen er mindre i dag? Det tror ikke jeg. Åndskampen er heller større. Derfor mener jeg det er all grunn til å verne om bekjennelsesparagrafen i KrF. Når det gjelder argumentet om at selv kirken ikke krever bekjennelse av de som velges til sogneråd, bispedømmeråd og kirkeråd, så høres det kanskje i første omgang besnærende rimelig ut. Hvis en tenker litt mer på dette, så er dette argumentet både trist og litt skremmende. Slik er altså tankegangen og praksisen i folkekirken: Det stilles ikke krav til kristen bekjennelse for dem som skal være med å styre den. Det kan fort bli åndelig fattigdom av slikt. Tungesvik mener at det er med kristen vandel at ”du viser at du i mitt hjerte bor”. Dette forstår jeg da som god moral. Moral er vel og bra. Men det kan aldri gi oss åndelig innsikt. Bibelens sier det slik: ”Slik menneskene er i seg selv, tar de ikke imot det som hører Guds Ånd til. Det er dårskap for dem, og de kan ikke fatte det, for det kan bare bedømmes på åndelig vis” (1. Kor. 2,14). Vi trenger altså Den Hellige Ånd innabords. Når vi tror i vårt hjerte og bekjenner med vår munn, faller dette på plass. For et parti som er tuftet på tanken om å motvirke ani-kristelige strømninger i samfunnet, er derfor en klar kristen bekjennelse for partiets tillitsvalgte av stor betydning. Dette så de som grunnla KrF som politisk parti. Nettopp derfor la de inn den såkalte ”bekjennelsesparagrafen” i partiets lover som lyder slik: § 2 TILLITSVERV Stortingsrepresentantene, fylkestingsrepresentantene, kommunestyrerepresentantene, styremedlemmene og ellers alle som blir valgt eller oppnevnt til ett eller annet tillits­verv, må være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn. De som grunnla KrF som parti la også inn en egen ”beskyttelsesparagraf”: § 12 LOVENDRING Disse lovene kan endres på et landsmøte når minst 2/3 av landsmøtets medlemmer stemmer for det. I §§ 1 og 2 kan det bare gjøres språklige endringer. Forslag til lov­endringer som er kommet sentralstyret i hende minst 3 måneder før landsmøtet, har krav på behandling. Landsstyret skal før landsmøtet gi innstilling på de forslag til lov­endringer som er kommet til behandling på landsmøtet. Paragraf 12 viser at de som laget lovene for KrF hadde en klar hensikt med bekjennelsesparagrafen. De mente tydeligvis at partiets identitet står og faller med at KrFs tillitsvalgte har en kristen tro i bunn. De var også framsynte nok til å se at bekjennelsesparagrafen kunne komme under press og skrev derfor ”beskyttelsesparagrafen” paragraf 12 med tanke på dette. Den sier: I §§ 1 og 2 kan det bare gjøres språklige endringer. Mitt spørsmål er: Kan bekjennelsesparagrafen juridisk sett i det hele tatt kan endres med tanke på innhold sett opp mot beskyttelsesparagrafen? Jeg mener uansett at den ikke bør endres. På den andre siden er alt som trengs det som Bibelen sier i Romerne 10,9: ”For hvis du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud har oppreist ham fra de døde, da skal du bli frelst”. KrF hverken kan eller skal spørre etter ”perfekte” eller "prektige" mennesker, ganske enkelt fordi det ikke finnes noen som er perfekte. Vi er alle syndere som trenger en frelser, og ingen er bedre enn andre i Guds øyne. Men vi kan likevel med frimodighet spørre våre tillitsvalgte om de tror på Jesus Kristus.