Ville ikke vært foruten EØS

I debatten om vår tilknytning til Norges tilknytning til EU kastes det lettvint fram alternativer som handelsavtaler. KrF vil hevde at det eneste reelle alternativet til EØS er EU-medlemskap. Som EU-medlemmer ville vi vært en del av EUs dype eurokrise. Presset på å bidra med våre oljepenger til kriserammede land ville vært stort, land som først og fremst trenger økonomiske reformer snarere enn mer penger fra utlandet.

Norge står sterkt på grunn av forvaltningen av oljeinntektene, relativt høye fødselstall og det faktum at landet står utenfor euroområdet.Men det betyr ikke at tiden er inne for å mane til EØS-kamp. EØS-avtalen er viktigere enn noen gang og den fremste garantien mot EU-medlemskap.

EØS-avtalen gir full markedsadgang til Norges viktigste marked og trygger dermed arbeidsplasser over hele landet. Samtidig sikrer EØS-avtalen at Norge ikke er en del av de områdene som ikke fungerer, som euroen, landbrukspolitikken og fiskeripolitikken.

Gjennom EØS er vi med på den delen av EU-samarbeidet som på mange måter fungerer best. Det indre marked har siden starten i 1992 skapt arbeidsplasser og verdiskaping, og bidratt til utjevning mellom landene, fred og stabilitet.

EØS-avtalen er ikke perfekt, men den gir oss mulighet til å si nei hvis det er politisk vilje til det. Som EU-medlemmer ville vi som et lite land fått svært begrenset økt innflytelse over EØS-sakene, saker som stort sett er tekniske harmoniseringer hvor Norge i hovedsak har felles interesser med EU-landene uansett.

Samtidig ville vi fått vesentlig mindre innflytelse over sentrale deler av norsk politikk som ikke er omfattet av EØS-avtalen, slik som valuta- og rentepolitikk, energi, landbruk og fisk, områder hvor Norge har interesser som skiller seg fra EU-flertallet og der vi i dag bestemmer politikken på selvstendig grunnlag. Vi ville også miste utenrikspolitisk handlefrihet, blant annet i internasjonal fredsmekling.

 Samlet sett ville derfor Stortinget og det norske folk ved et EU-medlemskap fått mindre innflytelse over sentrale saker for landet, ikke mer.Noen peker på handelsavtalen Sveits har med EU. Men også Sveits må gjøre krevende tilpasninger for å få markedsadgang. Det er derfor ingen grunn til å så tvil om EØS-avtalen.

Hadde det vært opp til SV og Sp, ville vi ikke hatt EØS-avtalen. Og uten EØS kunne folkeavstemningen i 1994 gitt EU- og euromedlemskap. Jeg ville ikke vært EØS avtalen foruten.