Det norske Holocaust – vår nære historie

I år er det 70 år siden norgeshistoriens største krigsforbrytelse. 766 norske jøder ble drept eller omkom som følge av nazistenes utryddelsespolitikk i "det norske holocaust". Deler av det norske statsapparatet bidro til dette.

Statsministeren har på spørsmål fra undertegnede svart at han vil omtale norske jøders situasjon under 2. verdenskrig i sin tale på den internasjonale Holocaustdagen 27. januar 2012 på Akershuskaien. Jeg håper statsministeren vil benytte denne spesielle anledningen til også å sette søkelys på det faktum at så mange fra det ordinære statsapparatet gjorde deportasjonen av norske jøder mulig. Jeg mener dette er viktig - også for vår egen forståelse av vår nære historie.

Den største gruppen av norske jøder ble deportert fra Oslo 26. november 1942. 532 personer med «J» i passet ble fraktet med skipet M/S Donau til Stettin i Tyskland. Her ble de lastet over i tog som tok dem til utryddelsesleiren Auschwitz. 346 kvinner, barn og eldre ble drept i gasskammer ved ankomst. Resten ble satt i slavearbeid. Kun 8 av disse overlevde krigen. Det ordinære norske politiet og andre deler av det norske statsapparatet bidro til registrering, inndragning av eiendom og transport. Først på Akershuskaien overtok tyske mannskaper kommandoen over de jødiske fangene.

En beklagelse vil hjelpe. Samtidig må vi gjøre mer. Vi opplever et voksende jødehat i Norge som må møtes med mange tiltak. Vi kan ikke akseptere at en av tre jødiske barn blir mobbet i Oslo-skolen, bare fordi de er jøder. Derfor vil KrF ha en handlingsplan mot jødehat. En slik handlingsplan bør bygge på de mange gode erfaringer norske myndigheter har gjort i kampen mot antisemittisme i høyreekstreme miljøer.

Den internasjonale Holocaust-dagen 27. januar bør bli en obligatorisk minnedag på alle skoler. Lærerutdanningen må legge mer vekt på Holocaust og antisemittisme. Dette må ikke bli en frivillig sak for den enkelte lærer. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten er det behov for kontinuerlig overvåkning av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, og sterkere reaksjoner på hatkriminalitet. Det bør vurderes endringer i Straffeloven og Politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.

Et annet viktig tiltak vil være kartlegging av jødehat i befolkningen. En slik kartlegging anbefales av Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) og av Det mosaiske trossamfund i Norge.