Handlingsprogram

Likeverd og likestilling
Likestilling forutsetter at kvinner og menn har like muligheter for å delta i, og påvirke samfunnsutviklingen. Det må legges til rette for at begge kjønn i praksis har anledning til dette. Politisk og økonomisk makt er viktige midler i likestillingskampen. Målet er at både kvinners og menns kunnskaper, erfaringer og verdier setter et likeverdig preg på alle nivåer og sider av samfunnslivet.

Likestillingsloven er ryggraden i alt likestillingsarbeid. Loven gir både kvinner og menn vern mot kjønnsdiskriminering, men loven har også et aktivt siktemål, den skal fremme likestilling mellom kjønnene. Formålsbestemmelsen slår fast at det offentlige har et ansvar for å legge forholdene til rette for likestilling på alle samfunnsområder. Forpliktelsene går altså lenger enn kun et vern mot kjønnsdiskriminering.

Likestilling innebærer at kvinner og menn har like rettigheter, muligheter og plikter. Det betyr at kjønn i prinsippet ikke skal føre til diskriminering eller forfordeling i samfunn og arbeid. Det vil si at kvinner og menn skal ha like muligheter til å bruke sine evner for å skape et samfunn som er godt for seg og sine. Positiv særbehandling (kjønnskvotering) er i denne sammenheng et viktig virkemiddel for å oppnå reell likestilling.

Kristendemokratisk feminisme
Feminisme og feministiske verdier vokste fram som en protest og et alternativ til det mannsdominerte maktsystem som hadde vært rådende, der kontroll, struktur, eiendom og status er og har vært normer som styrer valg og prioriteringer.

Kristendemokratisk feminisme vil heller inkludere enn ekskludere, heller skape helhet og sammenheng enn å fokusere på enkeltområder og skape skiller, heller bidra til likestilling og likeverd framfor å opprettholde rangforskjeller. En slik feminisme bygger på et kristent menneskesyn og menneskeverd, og på kristne verdier.

Med dette som grunnlag vil KrF Kvinner arbeide for frigjøring, likestilling, like rettigheter og plikter for kvinner og menn i samfunn, arbeidsliv og familieliv.

Trygg oppvekst
Familien er samfunnets grunnleggende enhet. Ekteskapet mellom mann og kvinne er den beste samlivsformen, fordi den forplikter mer i forhold til partneren, samfunn og lovverket enn samboerskap. Det juridiske rammeverket rundt ekteskapet gir dessuten trygghet og rettigheter. Ekteskapet er den mest stabile samlivsform og er den mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å styrke familievernkontorene
• å bedre samarbeid mellom familievernkontor, helsestasjon, barnevern, skole og barnehage.
• å gi tilbud om gratis samlivskurs til førstegangsforeldre
• at barnas behov må ivaretas på best mulig måte når familiestrukturen endres
• å reversere ekteskapsloven

Trygg barndom
Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Barn trenger tydelige og verdibeviste foreldre som er gode rollemodeller, praktiserer toleranse, utfordrer til medansvar og er tilstede som gode veiledere.
Barnetrygd utbetales til den som har omsorgen for barnet.

Kontantstøtten er et virkemiddel for å gi rom for mer tid og valgfrihet og mer likhet for foreldrene i omsorgen for sine barn. Full barnehagedekning er viktig for å sikre reell valgfrihet.

Når mor eller far på grunn av sykdom ikke kan ta hånd om barna, skal kommunen legge til rette for et omsorgstilbud for barna i den tiden den andre omsorgspersonen er på arbeid og ikke kan overta omsorgen i hjemmet.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at alle skal ha rett til å kjenne sitt biologiske opphav
  
• å styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten i det forebyggende arbeidet blant og barn og unge.
• Å styrke det forebyggende barnevernet
• å sikre alle småbarnsfamilier valgfrihet i omsorgsløsning for barna
• at barnetrygden ikke skal behovsprøves eller skattlegges
• at kontantstøtten videreføres og beløpet øker til 40% av kostnadene av drift av barnehageplass.
• samordne søskenmoderasjon i SFO og barnehage
• full barnehagedekning med et godt pedagogisk tilbud, samt mangfold i tilbud og åpningstider
• at det rekrutteres flere menn inn i barnehagene
• at det innføres et tilbud om omsorgsvikar
• fleksible tilbud for foreldre med funksjonshemmet barn
• at foreldre med funksjonshemmet barn må sikres en kontaktperson i kommunen
• at aleneforeldre gis fleksible støtteordninger
• at det bygges tilstrekkelig døgntilbud for barn og unge med psykiske lidelser

Skole og utdanning
Utdanning er avgjørende for å ha individuelle valgmuligheter senere i livet. God læring i ung alder gir det beste grunnlaget for motivasjon til videre læring senere i livet.

Kontakten mellom foreldre, barnehage, nærmiljø og skole må styrkes slik at de sammen kan være med på å oppdra barn og unge.
 
Flere internasjonale studier viser at Norge bare scorer middels i sentrale basisferdigheter sammenlignet med andre land. Problemene skolen opplever må ikke løses med flere reformer, men ved fokusering på gode arbeidsformer og godt læringsmiljø.

Friskoler bygd på livssyn og alternativ pedagogikk er et viktig supplement til den offentlige skolen.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å bevare en formålsparagraf som tar vare på de kristne verdier og den kristne kulturarv i skole og barnehage
• at undervisningen i realfag på grunnskolenivå formidles på en slik måte at både jenter og gutter i videregående skole velger realfag
• at likestilling som tema vises større oppmerksomhet i skolen
• at barnehagen ikke skal bli en del av det obligatoriske utdanningsløpet
• at SFO fortsatt skal være frivillig
• at det rekrutteres flere mannlige lærere til grunnskolen
• en egen utdanning for rådgivere i skolen
• en større satsing på entreprenørskap og elevbedrifter
• å opprette tilstrekkelig antall lærlingplasser
• en systematisk oppfølging av elever som slutter i videregående skole
• skolen må samarbeide med hjemmet og ulike faglige institusjoner for å forebygge at elever slutter før fullført videregående skole. Det må sette fokus på å avdekke årsakene
• det skal arbeides aktivt for å stoppe mobbing og seksuell trakassering
• å styrke samenes mulighet til å utvikle sin kultur og bruke sitt språk

Helse
God helsepolitikk er god kvinne- og familiepolitikk. Det er fortsatt stor kunnskapsmangel og manglende integrering av kjønnsperspektiv i helsepolitikk og praksis. De fleste studier innen sosiale helseulikheter har enten sett på forskjeller mellom menn eller på menn og kvinner samlet. Kvinner og menn er biologisk forskjellige, og derfor vil ulike medikamenter og behandlingsformer kunne ha ulik effekt.

Kvinner lever fortsatt lenger enn menn. Forskjellen i forventet levealder er redusert med en tredel de siste 20 årene, til 4,5 år i 2006.

Folkehelse og forebygging av helseproblemer er viktig. Det er et uttalt folkehelsepolitisk mål å forebygge mer enn å reparere. Kvinner tar ofte ansvar for familiens helse, men det er samtidig viktig at kvinner tar ansvar for egen helse.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å styrke forskning på kvinnesykdommer, kjønnsforskjeller i sykdomsrisiko, sykdomsutvikling, diagnostikk, behandling og forebygging
• at fastlegene får økt kompetanse om "typiske kvinnesykdommer" (kvinners sykdomsbilde)
• at det stimuleres til studier på kjønnsforskjeller når det gjelder bivirkninger på legemidler
• opprette grupper blant innvandrerkvinner med mål om helseforebygging
• at HPV vaksinen mot livmorhalskreft blir en del av vaksinasjonstilbudet
• at fysisk aktivitet vektlegges som en del av behandlingstilbudet

Spesialisthelsetjenesten
Omstrukturering i spesialisthelsetjenesten ser ut til å ha hovedfokus på økonomiske resultater, ikke på befolkningens behov. Utviklingen av spesialisthelsetjenesten tilsier behov av økt politisk styring både lokalt og sentralt. Spesialisthelsetjenesten bør styres samlet og enhetlig via helsedepartement/helsedirektorat. Fire ulike helseregioner skaper ulikhet i helsetilbudet. Foretaksordning og de regionale helseforetakene bør reduseres og evalueres.

Rus
Alkohol og tobakk er de mest brukte rusmidler, og er inngangsport til andre rusmidler. Avhengighet av rusmidler ødelegger helse, familie og nettverk. Kvinner tåler alkohol dårligere enn menn.  På grunn av ulik absorpsjon og fordeling i kroppen, vil kvinnen få høyere promille. Det har blant annet sammenheng med at kvinner har mindre kroppsvæske som alkoholen kan fordele seg i, slik at alkoholinnholdet blir mer konsentrert. Også hormonelle forhold virker inn. Forskning viser at det tar kortere tid før det utvikles alkoholavhengighet hos kvinner enn hos menn, og kortere tid før det oppstår helseskader.

Det er dokumentasjon som viser at den gravides alkoholinntak kan påvirke barnets utvikling og føre til misdannelser og fosterdød. Fosteret tåler alkoholen mye dårligere enn moren. Alkoholen går direkte over i fosterets blod og kan påvirke utviklingen av fosterets hjerne. I verste fall kan barnet få varige mentale skader. Mest utsatt er fosteret de første tre månedene av svangerskapet. 

KrF Kvinner vil arbeide for:

• At skolehelsetjenesten må stille enkle spørsmål om alkoholbruk på lik linje som røykevaner for å avdekke et tidlig rusmisbruk
• Oppfordre til null alkohol inntak i svangerskapet
• Opprette flere rusbehandlingsplasser for kvinner
• At narkotikalovgivningen ikke liberaliseres
• Arbeide for lavterskelhelsetilbud i stedet for sprøyterom
• At barn av foreldre i en behandlingssituasjon sikres et trygt oppvekstmiljø også under foreldrenes behandling.

Bioteknologi
Norge har hatt forbud mot forskning på befruktede egg inntil den nye bioteknoligiloven kom.  Det er etisk betenkelig å forske på befruktede egg. I den nye loven åpnes det for forskning "på bestemte vilkår". Prinsipper som respekt for livet og hensynet til menneskeverdet blir ikke tatt hensyn til.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å endre bioteknologiloven
• forbud mot forskning på befruktede egg
• å øke bevilgningene til forskning på stamceller fra fødte individ
• å sikre mennesket vern og omsorg fra unnfangelse til død
• en restriktiv bruk av blodprøver og fosterdiagnostikk, der en tar sikte på å fjerne foster med genavvik og andre misdannelser.

Svangerskap - fødsel
Fruktbarheten i Norge har vært forholdsvis stabil de siste tiåret. Gravide må sikres en god og trygg svangerskapsomsorg. Det er viktig å legge opp til ordninger som gjør at både småbarnsfedre og -mødre har mulighet til å kombinere yrkesliv og familieliv.

Når det gjelder å fordele bruken av svangerskapspermisjon, er det viktig at familien selv kan bestemme dette.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at kvinners permisjonsrettigheter ivaretas, og at første delen av svangerskapspermisjonen forbeholdes mor.
• at pappapermisjonen utvides til 10 uker
• at kvinnen kan velge om hun skal gå til svangerskapskontroll hos jordmor eller fastlege
• å styrke jordmortjenesten/svangerskapsomsorgen i kommunen
• at engangsstønaden blir øket til 3 G
• å fjerne kravet om minimum seks måneder i arbeid før ny fødselspermisjon kan gis
• at alle må få føde ved fødeenheten der de på forhånd er tildelt plass - ingen skal avvises ved fødsel
• at det må være like trygt å føde uansett tid på året, døgnet eller geografisk bosted
• at behovet for liggetid på barselavdelingen tas ut fra individuelle hensyn
• at helsesøster må gå på hjemmebesøk første uke etter fødsel
• at fedre gis rett til opptjening av fødselspenger

Abort
KrF Kvinner ønsker et samfunn der det er plass for alle. Retten til liv er en grunnleggende menneskerett og innebærer beskyttelse av både fødte og ufødte barn. Abort innebærer en gradering av menneskeverdet. Derfor må dagens abortlov endres.

Det har i det siste 10 årene vært stabile abort tall, men det er imidlertid flere senaborter (etter 12. uke) på grunn av sykdom og misdannelser enn tidligere. I 2006 ble det gjennomført 14 132 fremprovoserte aborter i Norge. Det vil si at et av fem svangerskap blir avbrutt.
 
Det er også økning i antallet som aborterer hjemme. KrF Kvinner er kritisk til at kvinner får medikamenter på sykehuset og deretter sendes hjem for å abortere. Det er fare for komplikasjoner og ikke minst de psykiske reaksjonene i forbindelse med aborten.

KrF Kvinner vil arbeid for:

• å grunnlovsfeste retten til liv
• at det blir gitt obligatorisk rådgivning for alle abortsøkende kvinner
• økt forskning på senvirkninger av abort
• en mer restriktiv bruk av angrepille
• lik egenandel for sterilisering av kvinner og menn
• økt støtte til Amathea

Hjerte-karsykdommer hos kvinner
Hjerte- karsykdommer er i dag den hyppigste dødsårsaken blant kvinner og menn. Det er fortsatt slik at det er en betydelig underrepresentasjon av kvinner i forsknings-prosjekt og det fører til at man vet lite om kvinner og hjerte-karsykdommer.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å sette fokus på hjerte- karsykdommer blant kvinner og arbeide for egne forskningsprosjekter på kvinner
• å styrke primærlegens kunnskap om symptomene på hjerte / karsykdommer hos kvinner

Kvinner og Vold
Vold i nære relasjoner

Menns vold mot kvinner er et alvorlig internasjonalt problem av stort omfang. Det begås av menn i alle samfunnslag, uavhengig av hvilken nasjon eller religion man tilhører.

Om lag hver fjerde kvinne i verden utsettes for vold i eget hjem, av sin ektemann, kjæreste, tidligere partner, sønner eller andre i nære relasjoner. Vold i hjemmet er en av hovedårsakene til skader og død blant kvinner i hele verden. Det kan være fysisk, psykisk og seksuell mishandling. De fleste som prostituerer seg er blitt seksuelt misbrukt. Mobbing og seksuell trakassering på arbeidsplassen må ikke aksepteres. Kvinner vegrer seg ofte for å anmelde overgrepssaker på grunn av kravet til dokumentasjon og bevis. Mørketallene er store. Mange kvinner blir i forholdet. Frykt for å bryte ut og  mulighetene til hjelp og økonomisk selvstendighet oppleves som liten. Voldsalarm og et sted å få kompetent hjelp i krisesituasjoner er viktig å tilby.

I 2006 tok ca. 25000 kvinner kontakt med krisesenter i Norge. Hvert år må ca. 2500 kvinner overnatte på et av landets krisesenter. På grunn av vold er over 1000 kvinner på flukt i Norge. Av 30 drap begått i Norge i 2006, er ti av disse kvinnene drept av samlivspartner.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å øke politiets og rettsapparatets kompetanse om familievold og seksuelle overgrep
• å styrke samarbeid i førstelinjenivå for å gi et helhetlig tilbud til voldstruede kvinner
• å styrke krisesentrene og incestsentrenes kompetanse og sikre disse økonomisk
• å sikre kvinner i hele landet tilgang til krisesentre, voldtektsmottak, incestsentre og/eller andre hjelpeinstanser
• at krisesentrene skal bestå som et kjønnet særtiltak for kvinner og deres barn.
• at hjelpetiltak for voldtatte kvinner må prioriteres
• å gi lettere tilgang til voldsalarmer, samt å gjøre disse sikrere og mer brukervennlige
• at den som utsettes for vold i hjemmet, må ha retten til å bo i hjemmet sitt
• at forbudet mot seksuell trakassering på arbeidsplassen håndheves strengere
• å øke behandlingstilbudet for menn med voldelig adferd
• styrke barnevernet, så barn som er vitne til vold i hjemmet kan få et tilbud som kan hjelpe dem ut av voldsmønsteret

Trafficking
Trafficking/menneskehandel har i dag gått forbi narkotika og blitt verdens nest største kriminelle virksomhet, kun overgått av illegal våpensalg. Jenter i fattige land er særlig sårbare for slik utnyttelse. Svært mange kvinner og barn som er offer for menneskehandel, tvinges inn i sexindustrien, og hundretusentall av disse havner i Vest-Europa.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å kriminalisere kjøp av sex.
• å gi politiet midler og kompetanse til å avsløre menneskehandel
• hjelpe offer for menneskehandel tilbake til et verdig liv
• å styrke kunnskapen om menneskehandel, og hvordan best hjelpe kvinnene ut av dette

Pornografi
Pornografi er krenkende og reduserer kvinnen til et objekt. Den seksuelle lavalder er 16 år, og er retningsgivende i forhold til definisjon av barnepornografi. Den store økningen i barnepornografi og sexhandel med barn vi har  sett de siste årene er skremmende.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• egne bestemmelser i straffeloven i forhold til barnepornografi.
• at den seksuelle lavalder fortsatt skal være 16 år, og være retningsgivende i forhold til definisjonen av barnepornografi.
• å øke strafferammen for befatning med barnepornografi.
• flere tiltak mot barnepornografi

Kvinner i krig
Vold mot kvinner forekommer om det er fred eller krig, men den seksualiserte og kjønnsbaserte volden øker kraftig i konfliktsituasjoner og under militær okkupasjon. Seksualisert vold og lemlestelse av kvinners kropper brukes oftere og oftere som en systematisk krigsstrategi mot motparten i konflikten. Kvinner og jenters risiko for å bli utsatt for voldtekt og andre former for seksualisert misbruk øker dramatisk i krig og konflikter.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at alle involverte parter i væpnet konflikt iverksetter særlige tiltak for å beskytte kvinner og jenter mot kjønnsbasert vold, især voldtekt og andre seksuelle overgrep.

Tvang og overgrep
Når kulturer møtes kan det bli spenninger knyttet til tradisjoner og ritualer, Overgrep kan ikke aksepteres, selv om det skulle forklares ut fra tradisjoner eller religion. Tvangsekteskap er forbudt i Norge. Arrangerte ekteskap må være basert på frivillighet. Tilrettelegging av ekteskap når en av partene er under 16 år er forbudt. Reglene i forhold til skilsmisse for muslimske kvinner er etter deres regler strengere enn for muslimske menn. De kan oppleve at de etter norsk lov får innvilget skilsmisse, men at denne ikke blir anerkjent etter muslimske regler. Retten til skilsmisse må være lik for alle kvinner som bor i Norge.

Omkjæring av jenter er et overgrep, og slik kjønnslemlestelse er forbudt i Norge. I det forebyggende arbeidet mot kjønnslemlestelse er det viktig at generasjonene samarbeider og bygger bro over kløften mellom tradisjoner og ny tid.

Det er eksempler på at det forekommer vold og overgrep i ekteskap der norske menn har giftet seg med kvinner fra ikke- vestlige land, og at trusselen for å bli sendt ut av landet, har hindret kvinnene i å søke hjelp og ta ut skilsmisse. Vold kan aldri aksepteres, og kvinners rettigheter må sikres i slike tilfeller.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• flere tiltak for å forebygge kjønnslemlestelse.
• at ledere i menigheter og andre autoritetspersoner må utfordres til å bekjempe tvangsgifte, kjønnslemlestelse og annen vold og overgrep innen sine miljøer.
• at det gis selvstendig rett til opphold i Norge for den som bryter ut av tvangsekteskap og ekteskap hvor det forekommer vold.
• å få egne møtesteder for unge jenter med minoritetsbakgrunn, slik som eksempel Mira-senteret tilbyr
• å opprette egen avdeling på asylmottak for sårbare kvinner

Internasjonal solidaritet
Mer enn en milliard mennesker lever i fattigdom i dag. Vi ser en økende feminisering av fattigdommen, 70 % av verdens fattige er kvinner. Andelen av fattige kvinner øker i forhold til menn. De fattigste blant de fattige er kvinner. 80 % av verdens flyktninger er kvinner og barn.
Kvinner råder over ca 1 % av verdens eiendom og under 10 % av verdens inntekter. Kvinner er eneforsørgere i 30 % av verdens hushold, og kvinner bærer en større del av byrden av fattigdom.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å redusere / slette fattige lands gjeldsbyrde
• å gi økt bistand til kvinner
• å støtte kvinnelig entreprenørskap i fattige land
• at kvinner prioriteres både i mikrokreditt- og mikrofinansprogrammer

Helse
Utbredelse av hiv/aids er en alvorlig trussel i kampen mot fattigdom. En stadig økende andel av verdens hivsmittede er kvinner. I Afrika er unge kvinner tre ganger mer utsatt for hivsmitte enn unge menn. Sist år døde 1,3 millioner kvinner av Aids. Over 16 millioner kvinner lever med AIDS.
Kvinners reproduktive helse forutsetter trygg seksualitet, familieplanlegging i vid forstand og mulighet for å kunne føde uten fare for liv og helse.

Hvert minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap, abort og fødsler. Dette utgjør årlig 529000 dødsfall, som kunne vært unngått gjennom tilgang til trygge og sikre helsetjenester. 7 til 10 millioner kvinner rammes av sykdommer i forbindelse med svangerskap.
Familieplanlegging har betydning for kvinner og barns levekår. Likevel vil en generell utvikling på alle plan i samfunnet være det viktigste for å redusere befolkningsvekst og gi trygghet i forbindelse med svangerskap og fødsel.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at det satses på familieplanlegging for å bedre kvinners livssituasjon
• at det satses mer på helsetjenester for de fattigste
• å bekjempe hiv / aids gjennom blant annet å skape åpenhet rundt sykdommen og iverksette målrettede tiltak for sårbare grupper

Utdanning
Utdanning er en menneskerett og en forutsetning for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Kvinnene kommer dårligst ut når det gjelder utdanning og mulighet til å delta i politisk arbeid. To tredjedeler av verdens analfabeter er kvinner.

Jentene blir lavest prioritert når barna i en familie skal få skolegang. De er en nødvendig arbeidskraft i de fleste fattige familier. Det er derfor spesielt viktig å satse på utdanning av jenter. Mødre med utdanning vil og satse på at egne døtre får utdanning. Å satse på utdanning av kvinner er viktig for å løfte familien ut av fattigdom.

Utdanning har også stor betydning for helsesituasjonen generelt og reproduktiv helse spesielt. Kvinner med utdanning får færre og friskere barn. Utdanning fremmer helse og er sentral i bekjempelse av hiv/aids.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at en større andel av bistanden brukes på utdanning, spesielt av jenter
• at utdanning og reproduktiv helse må være prioriterte områder
• å styrke grunnutdanningen og utdanningstilbud for jenter og kvinner

Arbeid
Kvinner utfører ca. 60 % av verdens arbeid, men mottar bare 10 % av verdens inntjening. I mange fattige land er det vanskelig for kvinner å ta opp lån eller eie jord. Likevel står kvinnene for den største delen av matproduksjonen. Men det er menn som nyter godt av utdanning, jordbruksrådgivning og kredittsystemer. Den nye tids utdannings- og maktsystem gir mannen mer og mer makt over produksjonen i jordbruket. Mange bistandsprosjekter favoriserer menn. Slik blir forskjellene i levekår endret i negativ retning for kvinnene.

Mikrokreditt  og mikrofinansordninger gir kvinner med liten eller ingen utdanning mulighet til å tjene penger. Ved å gi kvinnene lån eller delta i et kvinnenettverk, kan de skape inntekt, utveksle erfaringer og lære av hverandre.

KrF Kvinner  arbeider for:

• å utvikle samarbeid over landegrensene mellom kvinner i fattige og rike land
• at kvinner prioriteres i mikrokredittprogrammer

Kvinner og miljø
Kvinner bekymrer seg mer over den globale oppvarmingen og går foran i klimaansvarlighet sammenliknet med menn. Dette viser resultatene av flere nyere spørreundersøkelser. En enkeltårsak som trekkes frem er at kvinner tar en større del av omsorgsarbeidet i hjemmet og arbeidslivet, og derav tenker mer på sine etterkommere.  

Forvalteransvaret danner utgangspunktet for KrFs miljøpolitikk. Som mennesker har vi fått jorda til låns, og må derfor forvalte den til beste for oss selv og de som kommer etter oss. Vi skal overlevere jorda i bedre stand til kommende generasjoner enn da vi overtok den.

Vår egen generasjon og generasjoner før oss har sviktet fatalt i dette oppdraget. Forbruksveksten og økningen i utslipp av klimagasser er i ferd med å kvele jorda og ødelegge livsgrunnlaget for kommende generasjoner. Kvinner vil spille en avgjørende rolle i arbeidet med å snu denne utviklingen.

Norske klimagassutslipp kommer hovedsakelig fra tre store utslippskilder. Transportsektoren, industrien og petroleumssektoren. Husholdningene er ansvarlig for en stor del av utslippene i form av materiellt forbruk, persontransport, avfall, oppvarming og energibruk. Kvinners økende klimaansvarlighet må utnyttes til å bremse forbruksveksten, redusere avfallsmengden og kutte utslipp av klimagasser innenfor alle samfunnsområder. Vi har både ressurser og muligheter til å gjøre en noe.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• kraftig reduksjon i Norges klimagassutslipp slik at Norge blir et lavutslippssamfunn innen 2050
• reduksjon og omlegging av privat forbruk i miljø- og klimavennlig retning
• vridning av skattesystemet med mer skatt på forbruk og mindre på arbeid
• sterkere fokus på energiomlegging og energisparing i husholdningene og næringslivet
• innføring av kildesortering i alle norske kommuner
• utfasing av oljevirksomheten på norsk sokkel
• økt kollektivbruk på bekostning av biltrafikken
• mindre reklame og kjøpepress rettet mot barn og unge
• økt fokus på rettferdig handel og økologiske varer
• forbud mot plastposer
• opprusting og utbygging av jernbanenettet
• oppfordre industrien til minst mulig emballasje

Kvinner og økonomi
Økonomisk selvstendighet er en forutsetning for at kvinners valgmuligheter både i arbeidsliv og familiesituasjonen blir reelle. Det er grunnlaget for det enkelte individs levekår og selvfølelse. Det er viktig at denne økonomiske selvstendigheten er reell både i de yrkesaktive årene og ved oppnådd pensjonsalder.

Kvinner og arbeid
Lik lønn for arbeid av lik verdi

Likelønn handler ikke om at alle skal tjene likt. Men lønnsfastsettingen skal skje rettferdig. Utfordringen handler om verdsetting av yrkesgrupper som har det til felles at de er kvinnedominerte og store. Dette krever kollektive tiltak.

Kvinners månedslønn utgjorde i gjennomsnitt 85 % av menn lønn i 2006. Dette lønnsgapet har vart i 20 år. Det er derfor helt nødvendig at arbeidslivets parter finner en løsning på lønnsutfordringene gjennom forhandlinger. Utdannelseslengde og alder forklarer svært lite av dette lønnsgapet.

Kvinner og menn har i dag omtrent lik lønn når de innehar samme stilling i samme bedrift. Statistikkene viser imidlertid at lønnsforskjellene vokser i foreldrefasen. Det viser at kvinnene taper på grunn av svangerskapspermisjon og at de på andre måter velger sin deltakelse i arbeidslivet ut fra omsorg for barna.

Hovedårsaken til forskjellen i menn og kvinners lønn er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Norge har et meget kjønnsdelt arbeidsmarked. Kvinner velger blant færre yrker enn menn. Omsorgsyrkene er lavt betalt og domineres av kvinner.

Et annet eksempel på lønnsforskjell mellom kvinner og menn er at det er forskjell i arbeidstiden for helkontinuerlig turnusarbeid innenfor industrien og tredelt turnus inne helsesektoren.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å kreve en tidsplan fra partene i arbeidslivet for å rette opp lønnsdiskrimineringen mellom kvinner og menn
• at kvinnedominerte yrker gis større lønnstillegg enn mannsdominerte yrker
• at helkontinuerlig skift og tredelt turnus likestilles i arbeidstid
• styrking av arbeidet med likelønn både hos Likestillings- og diskrimineringsombudet og i Barne- og familiedepartementet
• at arbeidstaker etter endt foreldrepermisjon skal ha en tariffestet rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg - som minimum - ved tilbakekomst til arbeidsplassen

Diskriminering av gravide
Likestillingsloven fastslår at det ikke er lov å forskjellsbehandle kvinner og menn på bakgrunn av kjønn. Forskjellsbehandlingen handler ikke bare om å behandle kvinner og menn ulikt fordi de har forskjellig kjønn, men også at en kvinne settes i en dårligere stilling enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet og fødsel.
Det er heller ikke lov å diskriminere kvinner eller menn fordi de har benyttet permisjonsrettigheter. Det betyr at det er like ulovlig å diskriminere menn som tar ut foreldrepermisjon som kvinner som gjør det samme.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• et konkret forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging under jobbintervju.
• heve taket for lønnkompensasjon ved fødselspermisjon fra 6G til 8G
• etter endt foreldrepermisjon skal arbeidstaker ha en tariffestet rett til et gjennomsnittlig lønnstillegg - som minimum - ved tilbakekomst til arbeidsplassen.
• gi far rett til lønnet fedrekvote uavhengig av mors yrkesaktivitet
• generell informasjonskampanje om ansattes rettigheter i forbindelse med graviditet og fødsel

Kvinnelige gründere
Norge er blant de landene i verden som har færrest kvinnelige gründere. I følge SSB er kun hvert tredje enkeltpersonforetak etablert av en kvinne. Andelen kvinner som starter aksjeselskap er ennå lavere, 23 prosent.

Mange kvinner har mangel på kapital. Menn tjener mer enn kvinner og har mer mulighet til å skaffe seg kapital til å starte egen bedrift.
Bakgrunnen for at kvinner etablerer egen bedrift er blant annet ønske om å bestemme over egen tid, familiehensyn, prioritere egen helse og fritid. De ønsker å ta i bruk egen utdannelse, kreativitet og og ønsker å utvikle seg selv. Noen opplever barrierer mot forfremmesle ved tidligere arbeidsplass.
Kvinner etablerer egne bedrifter innenfor varehandel, konsulentvirksomhet, landbruk, helse- og sosialrelatert virksomhet og personrettede tiltak.

Fra 1 .juli 2008 vil kvinner som er selvstendig næringsdrivende får de samme rettigheter til fødselspenger og svangerskapspenger som arbeidstakere. Dette er en meget viktig endring for yngre kvinnelige gründere.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• at 40 % av offentlige økonomiske virkemidler innen næringsutvikling skal gå til kvinnelige næringsutviklere
• at kvinnene stimuleres til å være aktive utøvere innen primær næringene
• at det legges til rette for å fremheve kvinnelige gründere som forbilder for kvinnelige gründerspirer

Ufrivillig deltid
Arbeidsmiljøloven sier at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av fortrinnsretten ikke vil innebære vesentlige ulemper for virksomheten.

Ufrivillig deltid vil si at man arbeider i en mindre stilling enn man ønsker. Det er et problem for den det gjelder. Samtidig er det en utfordring for samfunnet å legge til rette for å benytte den arbeidskraft som er tilgjengelig, ikke minst innenfor helse- og sosialtjenesten. Men samfunnet må og ta hensyn til de som ønsker å arbeide deltid.

I Norge er det svært mange som arbeider deltid sammenlignet med andre land. 44 prosent av de sysselsatte kvinnene og 13 prosent av mennene jobber deltid.
Det er 600 000 deltidsansatte i Norge. Undersøkelser viser at 500 000 av disse ønsker å arbeide slik de gjør. Innenfor helse- og sosialsektoren er det 200 000 deltidsansatte. 30 000 av disse ønsker større stilling.

De kommunene som har oppnådd mest reduksjon i ufrivillig deltid er de som har innført ulike former for fleksible arbeidstidsordninger. Turnusplanleggingen skjer da med bidrag fra de ansatte selv, som fordeler vakter med ulik belastning seg i mellom.

KrF Kvinner vil arbeide for

• at deltidsansattes fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven må styrkes
• å tilstrebe at ingen har mindre enn 40 % stilling

Kvinner i ledende stillinger og styrerommene
Å skape mangfold i lederposisjoner er viktig. Kvinner har kompetanse og erfaringer å tilføre næringsliv og virksomheter.

Kvinner utgjør 22 prosent av topplederne i privat sektor, 12 prosent av topplederne i allmennaksjeselskap og 27 prosent av mellomlederne i privat sektor.

Bondevik II regjeringen vedtok at innen 1.januar 2008 skulle samtlige private allmennaksjeselskaper og offentlige eide foretak ha minst 40 % kvinner i styrene. Til forskjell fra allmennaksjeselskapene (ASA) som ofte er store og børsnoterte selskaper, er ikke aksjeselskaper (AS) omfattet av kravet. Det var stor motstand mot denne kvoteringsregelen da den ble innført.

I Norge er det svært mange kommunale og interkommunale selskap. I disse selskapene er det ikke krav om andel kvinnelige styrerepresentanter.  Det bør og bli et lovkrav at alle offentlige selskap skal ha minst 40 % av hvert kjønn i styret.

KrF Kvinner  vil arbeide for

• flere kvinnelige toppledere, blant annet gjennom økt bruk av kvotering
• lovfesting av krav om minst 40 prosent kvinner i alle offentlige styrer, råd og utvalg.
• kurs og mentorordninger som motiverer og dyktiggjør kvinner til lederstillinger og deltakelse i styrer og råd

Kvinner og pensjon / trygd
Folketrygden er sikkerhetsnettet for økonomisk utkomme den dagen vanlig inntekt faller bort på grunn av alder eller sykdom.

Alderspensjon
Det er i alt 640 000 alderspensjonister i Norge i dag. Menn mottar i snitt 185 000 kroner i årlig pensjon, mens kvinner mottar 134 000 kroner.

Norge har i dag 180 000 minstepensjonister. Kvinner utgjør en stadig større gruppe blant dagens minstepensjonister. Ved utgangen av første halvår i 2007 var andelen kvinnelige minstepensjonister på 88 prosent. 42 prosent av det totale antallet kvinnelige pensjonister er minstepensjonister.

Kvinnene vil også bli taperne i den nye pensjonsmodellen hvor all inntekt gjennom livet skal være avgjørende for pensjonens størrelse. Kvinner tjener mindre enn menn både fordi kvinnedominerte yrker er lavt betalt og fordi kvinner har mer variert tilknytning til arbeidslivet. Svært mange kvinner arbeider fortsatt deltid i perioder av livet på grunn av omsorgsoppgaver for barn, syke og eldre.

Opptjening av pensjonspoeng for omsorg ble innført i 1986. Da den nye pensjonsmodellen bygger på all inntekt gjennom livet skal bestemme pensjonene størrelse, er det viktig at pensjonsopptjening for omsorg må få tilbakevirkende kraft til 1967.

Uføretrygd
Undersøkelser viser at kvinner i større grad enn menn får avslag på søknad om uføretrygd. Gifte og samboende kvinner som har hatt deltidsarbeid, blir ved søknad om uføretrygd vurdert i forhold til restarbeidsevne i både jobb og husarbeid.

Uføretrygden er under omlegging. Det er viktig at barnetillegget i uføretrygden beholdes som behovsprøvet og at det er som nå på inntil 0,4 G. For en uføretrygdet enslig forsørger er barnetillegget meget viktig.
Det er ikke akseptabelt at barnetillegget i midlertidig uførestønad blir redusert fra kr 26 000 til kr 7 000 pr år ved sammenslåing av attføringsstønad, rehabiliteringsstønad og midlertidig uførepensjon til avklaringspenger.

KrF Kvinner vil arbeide for:

• å øke antall år med pensjonspoeng for ulønnet omsorgsarbeid for barn
• a likedeling av pensjonsopptjening ved skilsmisse
• at det gis aktiv informasjon om omsorgspoeng for ulønnet omsorgsarbeid for funksjonshemmede, syke og eldre
• pensjonsopptjening for omsorgsarbeid gis med tilbakevirkning fra 1967
• at sykdommer som rammer kvinner gir rett til uføretrygd i like stor grad som sykdommer som rammer menn.
• at det gis mulighet til å kombinere trygd og arbeid på en bedre måte enn i dag
• barnetillegget i uførepensjonen og arbeidsavklaringspengene blir behovsprøvet  og blir på opptil 0,4 G.

Vedtatt på landsmøtet 24.-26. oktober 2008