Bedre ordnining for pårørende- se forrige innlegg. Der er oppgitt at maksimum offentlig tilskott er satt til 5G. Det rette er 2,5 G (maksimumsbeløpet på kr.198040 pr. år var dog riktig oppgitt)

Det såkalte Hagenutvalget ønsker en reform mellom kommunene og sivilsamfunnet.Det etterlyses en moderne politikk for pårørende og foreslår permisjonsordninger for yrkesaktive slik at de som pårørende kan ta seg av sine foreldre. Endelig er det kommet en statlig utredning om dette - NOU 2011:17. Utredningen har blant annet lagt til grunn at ordningen skal bidra til likestilling og integrering og hindre utstøting fra arbeidslivet. Og et forenklet byråkrati. Pårørendeutvalget har vurdert ulike modeller. Det har enstemmig anbefalt følgende modell: -Utvidet pleiepengeordning til foreldre med barn under 18 år som har alvorlige varige lidelser. -Ny og forsterket kommunal omsorgstønad med fem nasjonale satser - fra 1/2G (kr. 39608 per år ) til 5G (Kr.198040 per år). Alt etter hvor mange timer/dager ytelsene gjelder. Forslaget innebærer en nødvendig prioritering med tanke på økende behov for tjenester i årene fremover og for å gi pårørende som yter omsorg en bedre økonomisk kompensasjon enn dagens ordning gir rom for. Jeg hilser med glede utvalgets forslag om lovfestet pårørendestøtte i kommunene med tiltak som verdsetter og inkluderer de pårørende og kvalitetssikrer tjenestene. Det vil blant annet være et godt håndslag til ektefeller og andre pårørende til den stadig voksende antall med demensykdommer og med Alzheimer i førersetet.Man kan være fristet til å påpeke at denne pårørendgruppen burde prioriteres nærmest likt med pårørende til barn med alvorlige varige lidelser. Men hele nyordningen vil være avhengig av økt statlige overføring av ressurser til kommunene. Hvis ikke kan det bli dyrt for samfunnet å måtte reparere utslitte pårørende. Jeg synes jeg hører ropene fra mange pårørende om bedre bistand. Det nettopp avgåtte eldreråd i Asker har vært svært opptatt av at nåværende omsorgsstøtteordning skulle utvides og at det blir utarbeidet statlige retningslinjer. Nå synes det som om rådet er blitt "bønnhørt", dersom det forslaget blir gjennomført. Jeg håper at det nye eldrerådet i kommunen og det nye kommunestyret er av samme oppfatning. Odvar Omland

21.10.2011 16:30 Feil fokus Til stadighet blir vi minnet om kommende eldrebølger. Som en stor belastning på velfedssamfunnet. Dette overdøver det forhold den store ressursen eldregenerasjonen representerer. Vi er nemlig ikke bare utgiftsposter på kommune- og statsbudsjettene. Dessverre gir også statsbudsjettet 2012 inntrykk av at eldre kun betyr en utgiftspost. Det bør derfor understrekes at 67+ fører mye tilbake til storsamfunnet. De fleste av oss betaler skatt. Ja vi blir belastet med 4,7% i trygdeavgift mot de yrkesaktive 3%. Og hva med den store frivillige innsats fra eldre? Vi kan sikkert yte enda mer, som i fremtiden kan bli helt nødvendig for å opprettholde vår velferdsmodel. Men for å fortsette inntekssiden: De eldres andel av inntekter til reiselivsbransjen er betydelig. Vi betaler også vår del av visse hjemmetjenester og sykehjemsplass når vi trenger slike tjenester. Det skulle vært artig å vite hvor mye etablering og drift av sykehjem egentlig koster kommunen Forleden diskuterte jeg det med en erfaren omsorgsarbeider. Hun uttalte følgende: "Få land har en så bra eldreomsorg som Norge. Jeg tror heller ikke at eldreomsorgen vår er så kostbar at vi må svartmale den økonomiske framtiden. Beboere i sykehjem betaler for eksempel skatt og de betaler for oppholdet etter inntekt. Beboerne betaler stadig mer fordi pensjonene øker. Institusjonene er gode arbeidplasser og de ansatte betaler skatt til kommunen. Skulle gjerne sett det totale regnestykket." Tar rådmannen i Asker ballen? Odvar Omland

Øynene er blitt tårevåte. Det skjer alene i bilen på vei til et møte i Skien 5. oktober. Jeg hadde på forhånd lest en tankevekkende avisartikkel samme dag av en jeg setter meget høyt, Kai Zahl. Har fulgt hans utrettelige kamp for de svakeste av de svake, de psykisk utviklingshemmede (PSU). Her hjemme og i utlandet. For eksempel Dissimilis. Jeg husker med glede PSU-ungdommer reddet ut fra umenneskelig tilværelse på Lanzarote. For flere år siden å være vitne til PSU-ungdommer fra øya og fra Norge opptre sammen på en konsertgrotte der, var en gripende opplevelse. Kais verk. Mange andre eksempler kunne nevnes. > > > > Som medlem av avviklingstyret av den store HVPU-institusjonen Emma Hjorth i Bærum og leder av utvalget for oppbygging av det lokale tilbudet til de som skulle flytte til Asker i begynnelsen av 90-årene, ga meg et særlig innblikk i situasjonen til PSU. Jeg må trekke frem en av beboerne, en gutt som var helt hjelpeløs og ordløs. Min datter som hadde vært assistent på Emma Hjorth hadde denne gutten hjemme hos oss et par ganger. Denne kontakten gjorde noe med meg. Dette var jo et liv og for meg var han skapt i Guds bilde. Er ikke alle mennesker unike? Det er mulig at han ville vært av dem som Kai mener foreldrene burde fått velge bort - et foster med store avvik og svært svært liten livskvalitet. > > Jeg må innrømme at med Kai`s erfaring og den fremstilling han gir i sin bok, har jeg forståelelse for hans standpunkt. Men jeg er redd for at dersom disse tankene skulle slå rot, er det fare for "glideflukt" med uante følger. Eller ønsker vi et sorteringssamfunn? . Odvar Omland

>Øynene er blitt tårevåte. Det skjer alene i bilen på vei til et møte i Skien 5. oktober. Jeg hadde på forhånd lest en tankevekkende artikkel i Vårt Land samme dag av en jeg setter meget høyt, Kai Zahl. Har fulgt hans utrettelige kamp for de svakeste av de svake, de psykisk utviklingshemmede. Her hjemme og i utlandet. For eksempel Dissimilis. Jeg husker med glede slike ungdommer reddet ut fra umenneskelig tilværelse på Lanzarote. For flere år siden å være vitne til unmgdommene fra øya og fra Norge opptre sammen på en konsertgrotte der, var en gripende opplevelse. Kais verk. Mange andre eksempler kunne nevnes. > > Som medlem av avviklingstyret av den store HVPU-institusjonen Emma Hjorth i Bærum og leder av utvalget for oppbygging av det lokale tilbudet til de som skulle flytte til Asker i begynnelsen av 90-årene, ga meg et særlig innblikk i situasjonen til PSU. Jeg må trekke frem en av beboerne, en gutt som var helt hjelpeløs og ordløs. Min datter som hadde vært assistent på Emma Hjorth hadde denne gutten hjemme hos oss et par ganger. Denne kontakten gjorde noe med meg. Dette var jo et liv og for meg var han skapt i Guds bilde. Er ikke alle mennesker unike? Det er mulig at han ville vært av dem som Kai mener foreldrene burde fått velge bort - et foster med store avvik og svært svært liten livskvalitet. > Jeg må innrømme at med Kai`s erfaring og den fremstilling han gir i sin bok, har jeg forståelelse for hans standpunkt. Men jeg er redd for at dersom disse tankene skulle slå rot, er det fare for "glideflukt" med uante følger. Eller ønsker vi et sorteringssamfunn? Jeg håper ikke det kjære Kai. > > Odvar Omland

Kan valgkampen denne gangen resultere i et reelt felles politisk ressursløft for sårt tiltrengte sykehjemsplasser, ja for hele omsorgen? Det nytter ikke bare med verdigarantier. Det trengs bedre forhold mellom retorikk og praksis og idealer og realiteter I den forbindelse kan jeg ikke la være å minne om 19 år gammel utredning om Trygghet, Verdighet - Omsorg - NOU 1992:1. Den la i mange henseende grunnlaget for omsorgspolitikken Blant annet når det gjelder sykehjem og hjemmebasert omsorg. > Siden har det stadig dukket opp debatt om balansen mellom institusjonutbygging (sykehjem/omsorgsboliger med heldøgnstjenester) og hjemmetjenester. Dessverre har man ofte undervurdert sykehjemsbehovet og dermed opplevd flere sykehjemskriser både i Asker og i mange andre kommuner. I kjølvannet av sykehjemsdebatten har det dukket opp forslag fra et statlig utvalg om innovasjon i omsorg (NOU 2011:11). Blant annet om sammenslåing av de nevnte to institusjonsformer. Utvalget peker på at det blir vanskeligere og vanskeligere å se forskjell på bygningene. Det ønskes derfor at man kombinerer det beste fra de ulike tradisjonene i omsorgssektoren når framtidas boligløsninger skal utformes. Dermed vil man få ens egenbetalingsopplegg og finansieringsordninger. > Fra omsorgsboligene bør en ta med seg respekten for privatliv, selvstendighet. husleielovens rett til å bo og muligheten til fortsatt å bo sammen med ektefelle/partner, selv om bare en har behov for sykehjemstilbud. Fra sykehjemmet vil utvalget ha med helsetjenestetilbudet og bemanningen og dermed trygghetsfølelsen. Likeledes ønsker en fleksibilitet og daglig samspill mellom familie og sosialt nettverk. Det pekes også på fordelen ved små enheter. Det lyder bra. Noe som en derimot stiller seg meget tvilende til er utvalgets antagelse om besparelse av sykehjemsplasser i forbindelse med målet om å legge det enda bedre til rette for at en skal kunne klare seg lengst mulig i eget hjem. Den kjensgjerning at folk blir eldre og eldre og bølgen kommer på alvor fra 2020, vil nok likevel kreve en god slump institusjonsplasser. Antall sykehjemsplasser må i hvertfall bygges på det reele behov basert på atskillig bedre kunnskap enn det som har vært tilfelle hittil i mange kommuner. Asker elderåd har naturlig nok vært opptatt av hvordan en bør dekke omsorgsbehovet. I sitt siste møte i fireårsbolken drøftet en FREMTIDENS OMSORGSBILDE. Høgskoledosent Einar Vetvik, en av de fremste forskere i helse- og sosialpolitikk her i landet, holdt et tankevekkende foredrag om situasjonen og fremtiden.Han påpekte at etter å ha undersøkt 100 kommuner kom det fram at det er svikt i planlegghingen og for korte horisonter. Det trengs mer grundigere demografiske analyser. Til nå har en stort sett vurdert opplegget i kommunen i forholdet til 25 prosent +- av antall eldre over 80 år. Hva med 67 - 79 åringene som øker sterkt i årene framover? Uansett bør det forventes at man i valgkampen går noe grundigere til verks når det gjelder sykehjemsløsninger og hjemmebasert omsorg i dag og i fremtiden enn valglederdebatten i TV/NRK forleden ga uttrykk for. Odvar Omland leder av Asker eldreråd

Vil den den varme omsorgen vi har omsluttet hverandre med i disse dager få noen innvirkning på den fremtidige omsorgs-samhandlingen i landet vårt ? Jeg spør fordi jeg blant annet har i hånden en offentlig utredning,NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg. Fremlagt av et regjeringsoppnevnt utvalg like før sommerferien. Utvalget har sett sitt arbeid i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk og i et forebyggende perspektiv. Innovasjon er jo et begrep for forandring og nyskaping på alle livets og samfunnets områder. Som burde være brennaktuell akkurat nå. En oppfordring til et bredt samarbeid. > > Såvidt en forstår ser utvalget for seg en "NY" omsorgslenke fra fødsel til død > > Det er pekt på at fremtidige seniorer vil ha bedre utdanning , bedre helse, bedre boforhold og mer ressurser å møte alderdommen med. Bedre muligheter til å klare seg selv, men vil også mere kravstore . Det siste utsagnet håper en ikke slår Et varmere omsorgs-Norge? Vil den store ufattlige tragien som har rammet landet vårt ha noen innvirkning på fremtidens omsorgstjenester? Jeg sitter med NOU 2011:11 om innovasjon og omsorg. Fremlagt av et regejringsoppnevnt utvalg like før sommerferien.Utvalget har sett sitt arbeid i lys av langsiktige hovedlinjer og utviklingstrekk og i et forebyggende perspektiv. Innovasjon er jo et begrep for forandring og nyskaping på alle livets og samfunnets områder. De fremtidige mange seniorer vil ha bedre utdanning , bedre helse, bedre boforhold og mer ressurser å møte alderdommen med. Bedre muligheter til å klare seg selv, men vil nok opptre kravstore overfor velferdssamfunnet, mener utvalget. Det siste får en håpe utvalget tar feil i. > > Såvidt en forstår ser utvaLget for seg en "NY" omsorgslenke fra fødsel til død. En har merket seg at det også blir mer av yngre brukere. Utvalget anbefaler at det blir utformet en ny aktiv seniorpolitikk for alle samfunnområder og en moderne pårørende politikk bygd på likestilling mellom menn og kvinner, og partnerskap mellom brukere, nærstående og omsorgstjenesten. > > Det vil si et samspill mellom brukere, pårørende, nærmiljø, det frivillige Norge, arbeidsgivere og det offentlige. Men holde fast på en velferdsmodell der kommunene fortsatt sitter med ansvaret for omsorgsoppgavene. Utvalget peker spesielt på at det er mellomrommet offentlig virksomhet og det sivile samfunn som er noe av den mest spennende fornyelse som kan komme i tiden fremover. I den forbindelse er det også spennende å se om den kjærlighet som vi har omsluttet hverandre med etter den ufattelige tragedien vil vil bli ført videre som et nytt omsorgs-Norge.. Det er sagt flere ganger i disse dager at dette har gjort noe med oss som folk. Storingsrepresentant og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) sa det slik: "Krisens mulighet er at dette blir en ny start der et varmere Norge trer f." Et trygt og varmere omsorgs-Norge? >Jeg håper også at debatten om innovasjon Norge og omsorg vil bli preget av den varme som er oppståtrt i forbindelse med tragedien. Jeg ser blant annet frem til den behandling som Asker elderåd har på agendaen i sitt møte 17. august. Håper at mange interesserte møter fram i Rådhuset den dagen. Eldrerådet har flere ganger de siste tre årene vært opptatt av hvordan vi skal møte fremtiden. Årsrapporten 2010 sier en del om det. 17. august har vi et enda bedre utgangspunkt for en debatt om hvordan man ønsker et nytt omsorgsopplegg fra vugge til grav. En aktiv og varm og kjærlig omsorg der alle mer eller mindre kan bidra. For det blir nok enda mer aktuelt å påpeke at det offentlige kan ikke fikse alt. Odvar Omland leder av Asker eldreråd

Har det noen gang blitt uttrykt så mye medfølelse og utdelt så mange ord og klemmer som i disse sorgens dager? > En av de mange som har gjort et sterkt inntrykk på meg er Arne Bjørnhove Manaf, som tok initiativ til Facebokgruppen med varme hilsener til mamma Behring og familie. Godt over 70000 medlemmer har sluttet seg til. Opphavsmannen har skrevet varme og trøstende ord, blant annet: "Du skal vite at vi tenker på deg, du er også en av de pårørende," Hilsenen er gjengitt i sin helhet i Vårt Land 4. august. Aner vi nå at det nye Norge kan trå fram med mer menneskelig varme, mer omsorg også i tiden framover? En av de nærmeste dagene etter den uvirkeliga tragedien satt jeg hjemme og samtalte over en kopp kaffe med en ung legestudent fra Uganda. Han var nå i Asker for å selge bøker for Norsk Bokforlag for å tjene noen penger til å fortsette studiet ved universitetet i sitt lands hovedstad Kampala. Fortsatt er det smalhans i dette landet. Vi snakket sammen "som brødre i sorg" over det som hadde rammet Norge. Vi kunne heller ikke unnlate å snakke om de åtte årene som Idi Amin styrte Uganda I hans tid ble det tatt livet av ca. 500 000 av landets innbyggere. Under samtalen trakk jeg fram et lite hefte med tittelen "Revolusjonerende kjærlighet" forfattet av en av Ugandas biskoper, Festo Kivengere, som Amin forsøkte å ta livet av. Biskopen som midt under forfølgelsen uttalte : "På grunn av Herrens uendelige nåde mot meg, så elsker jeg Idi Amin." Kjærlighetens ufattelige seier over hatet. Tilbake til legestudenten. Han fortalte at han var 1 av de 200 000 som møtte opp i Oslo. For å delta i sorgen, håpet og samholdet. Slike ungdommer trenger Uganda. Slike ungdommer trenger Norge, ja hele verden. For et bedre Norge, en bedre verden. Med realistiske og små steg, men med revolusjonerende kjærlighet og håp i bagasjen. Odvar Omland

Håpefullt Publisert 9 timer siden Kommentar #2 To gripende og håpefulle markeringer. Jeg deltok i begge. Den første i maidagene 1945 i min oppvvekstby Skien. Gatene fulle av jublende mennesker og "butikker stengt av glede". Den andre i Asker sentrum sammen med 5000 medmennesker i min nåværende hjembygd Asker i går kveld tirsdag. Begge gangene disse utsagnene: I 1945: "Aldri mer krig " I 2011: "Aldri mer 22. juli 2011". Uansett hva som måtte skje i fremtiden, er vi et folk i lille Norge som ikke "lar seg kue". Markeringene viser det med all tydelighet i en fantastisk fellesskapsfølelse. Omsorg for ofrene, pårørende og for å bevare og forhåpentligvis uvikle vårt åpne demokrati .Vi møter hat med kjærlighet, kjærlighet, kjærlighet. Vi er ikke de samme etter slike hendelser. Kan vi klare å vise dette samholdet framover i fred og fordragelighet? Måtte disse samhøringsdagene også gi utslag at vi i kommende dager bryr oss om de ensomme blant oss. De mange triste enkeltskjebner trenger vår oppmerksomhet. Ordfører Fabian Stang i Oslo ga klart utttrykk for dette for vel et halvt år siden i en bestemt situasjon. Jeg må til slutt rette en stor takk til de mange ungdommene som har vist en enestående holdning og handling i disse vanskelige dagene. Jeg ønsker alle de partipolitiske ungdomspartiene lykke til i arbeide for et fremtidge demokratisk Norge. Odvar Omland

Etter mitt syn burde Krf sei ja til ei 21 års grense for alle henteekteskap. Krf bør også gå inn for at einslege asylsøkjerar mellom 15 og 60 år kjem i mottak som er innegjerda. Tykkjer og at Krf bør gå inn for betre grensekontrollar. Diverre er det for mykje snillisme i Krf. Er difor ikkje medlem lenger.

I nasjonal helse-og omsorgsplan er det pekt på at det vil bli mangel på helsefagarbeidere og til dels sykepleiere. Det er derfor bekymringsfullt at det er så liten interesse for skoleungdom å utdanne seg innen helse- og omsorgssektoren. Asker eldreråd var ganske tydelig da man uttalte seg om rekrutterings-behovet i høringsuttalelsen om fremtidens helse- og omsorgstjenester. Rådet presiserte at en av de avgjørende betingelser for at den vedtatte samhandlinmgsreformen (trer i kraft 1. januar 2012) er at det lykkes med rekrutteringen . Derfor er det nettopp om å gjøre at skoleungdom "strømmer" til for å ta sin tørn. En stor samfunnsoppgave.

Jeg har vært for kontantstøtte og snakket varmt om det allerede før jeg hørte ordet første gang. Vi har benyttet det i stor grad for de barna vi fikk etter at ordningen kom. Valgfrihet og tid med barna er viktig. Likevel tenker jeg at kanskje KrF kan begynne å tenke nytt rundt dette. Det er mange slitne foreldre og andre med omsorgsoppgaver. Det snakkes om høyt sykefravær og mange med uføretrygd og andre ordninger gjennom NAV. En del som har muligheten til det velger reduserte stillinger for å få hverdagen til å gå i hop, ikke bare småbarnsforeldre. For en del grupper er det er viktig at barna har noe tid i barnahage, ikke bare på grunn av at foreldrene er fremmedspråklige. Dette siste brukes ofte som et tungt argument mot kontantstøtten. Samtidig ønsker andre redusert arbeidstid, f.eks. 6-timers dag. Dette er gjerne folk som er i mot kontantstøtte. Kanskje dette er ting som kan sees på sammen? Kanskje det kan beregnes en slags omsorgsbelastning og at man kan tilbys redusert arbeidstid på grunnlag av det, og da med høyere dekningsgrad av lønna enn det kontantstøtte gir. Kan det tenkes at det gir høyere livskvalitet og samtidig er samfunnsøkonomisk lønnsomt at hver av forldrene har mulighet til f.eks. en arbeidsdag redusert i uka? Småbarnsforeldre kanskje mer? Kan dette føre til at sykefraværet går ned? Kanskje vil delvis uføretrygd og avklaringspenger bli mindre aktuelt for noen? Kan dette i tilfelle løses på en måte som gir reellle valgmuligheter for den enkelte? Har noen gjort beregninger rundt dette? Jeg tror KrF vil kunne få med seg noen nye velgere om de er aktive i en slik type debatt. Jeg tror en slik type løsning for mange vil ligne på delvis uttak av kontantstøtte, men at et nytt ord på det vil gi bredere politisk enighet og vise kompromissvilje.

Hagenutvalget har nettopp avgitt sin innstilling Et utvalg som ble nedsatt i 2009 av daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen. Det er nærmest utrolig at ikke Regjering og Storting avventet denne viktige innstilling om fremtidens omsorgsutfordringer før den nyle helse- og omsorgsloven ble vedtatt i Stortinget 14. juni 2011. Hagenutvalget har blant annet foreslått at det innføres lønnet permisjon,slik at arbeidstakere kan ta seg av gamle foreldre som trenger pleie.. Utvalget mener at bruken av sykehjem dermed skal kunne reduseres. Det er verdt å merke seg at i forbindelse med behandlingen i Stortinget av helse- og omsorgsloven har helse- og sosialkomiteen uttalt :"Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet." På bakgrunn av mangler på sykehjemsplasser og at eldre gjennomgende helst vil bo hjemme så lenge som mulig, håper jeg regjeringen prioriterer en slik sak. Tatt i betraktning den store belastning det kan være for pårørende av pleietrengende, vil nok eldreråd i hele Norge hilse et hvert utspill om bedring av forholdene med glede. Som kjent har Asker i øyeblikket forholdsvis stor venteliste på institusjonsplass. Uten å påvente resultatet av Hagenutvalgets forslag, bør den politiske ytring som kom til uttrykk her om dagen ses nærmere på. Ytringen gikk ut på å gi inntil kr. 1000 pr. måned i omsorgslønn i de kommuner som ikke stiller opp med nok sykehjemsplasser til de som trenger det. Asker kommune bør derfor så snart mulig vurdere muighetene for å utvide sin omsorgslønnpraksis. I den forbindelse kan nevnes at i helse-og og sosialkomittens innstilling om helse- og omsorgsloven er uttalt: Kommunene er pålagt å ha ordningen, men det er dessverre ikke en individuell rettighet for innbyggerne.Kommunen kan vurdere omsorgslønn som ett av flere avlastningstiltak, støttekontakt, hjemmesykepleie mv. Etter min mening er omsorgslønn et uhyre viktig alternativ. Odvar Omland leder av Asker eldreråd >

Jeg ønsker deg all styrke og kraft i din nye funksjon som leder av KRF. Herren velsigne deg og bevare deg og gi deg visdom i hjertet i din nye krevende stilling

Det er bedrøvelig for en nordmann bosatt i utlandet å være vitne til det som skjer i ditt fødeland. NRK sender ingen gudstjenester mer fordi de er livssynsuavhengig.Kun ved de store kirkelige høytider. Det er ingen respekt for verdier og normer lenger. Alt fra gudsbespottelse til skolen som ikke lenger gir bibelundervisning. Jeg er selv aktiv troende Roms Katholiek.Kirken har blitt utsatt for mye berettiget kritikk,men dette som våre prester og biskoper har tillatt seg står ikke omtalt i kirkens lære. Mennesket har tatt den Hellige Bibel i sin egne hender og har handlet ut fra sin egen tilsmussede moral.Ikke som unnskyldning,men disse forferdelige seksuelle handlinger har dessverre også blitt begått i andre kirkesamfun

Lægeforeningen understreker at eldre er like trenbare som de som er yngre. Riktignok kan ikke fysisk aktivitet hindre aldringsprosessen, men det kan utsette den, redusere det naturlige tapet av og musklenes utholdendhet og bedre balansen og kroppskrontrollen, noe som i sin tur minsker risikoen for å falle. "Gå mer i trapper, bakker eller danse litt. Har du hjelpemidler som gåstol eller lignende. fortsetter du selvssagt å bruke disse", heter det. Rop om bedre eldre-aktivitet Jeg sitter og leser Askers kommunale plan for fysisk aktivitet 2012 - 2015. Nå ute til høring. Eldrerådet har nettopp gitt sitt høringssvar slik: "Når det gjelder prioritering knyttet til eldre og de ikke-medisinske tilbudene i omsorgsboliger og sykehjem, så vil eldrerådet påpeke viktigheten av å legge til rette for ulike treningsformer, både fysiske og mentale.Eldrerådet slutter seg ellers til kommunal plan for fysisk aktivitet 2012-2015, men forventer at det legges bedre til rette for utenomhusaktiviteter knyttet til eksisterende institusjoner og at dette tas med i planleggingen av nye omsorgsboliger/institusjoner." I den forbindelse er det verdt å merke seg Lægeforeningens understreking av at eldre er like trenbare som de som er yngre. Riktignok kan ikke fysisk aktivitet hindre aldringsprosessen, men det kan utsette den, redusere det naturlige tapet av og musklenes utholdendhet og bedre balansen og kroppskrontrollen, noe som i sin tur minsker risikoen for å falle. "Gå mer i trapper, bakker eller danse litt. Har du hjelpemidler som gåstol eller lignende. fortsetter du selvssagt å bruke disse", heter det. I den sammeheng kan den omstridte legendariske partisekretæren i Arbeiderpartiet, Haakon Lie være et godt forbilde. . Først da han ble 98 år måtte han gi opp svømmingen i Tøyenbadet.Men den daglige morgengymastikken holdt han på med etter 103-årsdagen (døde 104 år gammel). Det er gledelig å konstatere at en i Asker har en god del aktivitetstilbud i pleie- og omsorgsstjenestene. Men bemanningen ved våre sykehjem begrenser selvsagt innsatsen . Ære være de mange frivillige som stiller opp, men dagene blir likevel mer eller mindre uvirksomme for mange institusjonsbeboere. Heldigvis arbeides det planmessig for bedre tilrettelegging. Eldrerådet forventer at en i handlingsplanen for 2012- 2015 prioriterer denne siden ved eldreomsorgen med midler. En går ut fra at de folkevalgte har merket seg at brukerrådene i og utenfor institusjon nettopp har påpekt behovet for personell til å vareta de sosiale faktorene som samtaler, samvær og tilpasset aktitiviet/hygge. Et eksempel:Videre utvikling av tilbud ved seniorsentrene trengs sikkert. Det trengs også "løpende informasjon" om hva aktivitet betyr og hva som finnes av muligheter for å holde seg i best mulig form. For mitt vedkommende sitter jeg med et ønske om raskere tilrettlegging av gang- og sykkelveger.Et fantastisk helse- og fremkomstmiddel. Det er mange gamle som kan gjøre seg nytte av sykkelen. Uansett vil det være en fordel om det kan legges til rette for et opplegg som fylles med en "ordnet" innsats fra ansatte, pårørende og frivillige. For å få til dette er det vel nødvendig med styring fra en koordinator i institusjonene og i hjemmetjenesten. Motto: Aktivitet, aktivitet, aktivitet. Og mottoet bør selvsagt gjelde for alle fra 0 - 100 år, ja enda lenger. Odvar Omland leder av Asker eldreråd Utskriftsvennlig versjon Legg til kommentar på artikkel

Forrige innlegg skrive av Gerd Skaaheim Velle

Eg melde meg inn i KrF då eg var i tjueåra, og no er eg snart 68 år. Eg har vore kommunepolitikar i ei årrekke, og er glad i partiet. Men no lurer eg på kva som skjer. Vi treng dei unge i partiet sjølv om dei ikkje er einige med dei eldre i alt. Korleis skal ein få utvikling i partiet når nye tankar ikkje slepp til? Eg har stor respekt for Inger Lise Hansen. Ho er ein dyktig politikar og ein sympatisk person. Det er kanskje ikkje så rart at ho uttalar seg i pressa når ho ikkje når fram på innsida. Eg vil gjerne halde meg i KrF, men når ein får innblikk i ein kultur som ikkje verkar god, vert ein litt usikker. Ta vare på dei unge. Lat dei kome med meiningane sine, og vi som har vore med lenge, må tåle meiningsbrytingar. Kanskje vi og kan få litt nytt tankegods?

Kjære KrF. Oslo! Eg er medlem i eit lokallag i KrF, Og der e yoørmange med meg som ønskjer at Aud Kvalbein skal bli ny leder i KrF. Og på grasrotplan er det hennar plolitiske syn vi deler. Mitt spørsmål til KrF Oslo er: Kvifor får ikkje ho spørsmål om å bli ny leder i KrF? Vennleg helsing

Jeg som skrev siste innlegg heter Knut Arild Andreassen og er fra Moss. Det skjedde noe feil da jeg la inn innlegget mitt