Retten til liv er den mest grunnleggende menneskeretten. For KrF gjelder retten til liv fra unnfangelse til naturlig død. KrFs mål er at samfunnet er så barne- og foreldrevennlig og velferdsordningene så gode at gravide kvinner beholder barnet de bærer. Samtidig må innsatsen for å forebygge uønskede svangerskap styrkes.

KrF ønsker å speilvende lovverket og erstatte abortloven med en lov som sikrer livsrett for ufødt liv. KrF vil ikke tilbake til et nemndssystem, men vil at en ny lov skal legge fosterets rett til liv til grunn og at avgjørelser knyttet til liv og helse tas i dialog mellom pasient og lege.  Vår modell fjerner ikke alle etiske dilemmaer. Det vil, uansett hvilken lov vi har, oppstå vanskelige avveininger som må løses i dialog mellom helsepersonell og den enkelte. KrF ønsker imidlertid ikke en debatt der unntakene og dilemmaene blir avgjørende for helheten.

Unge kvinner
For KrF handler kampen for ufødt liv om et ja til et samfunn som legger til rette for at man får barn, også når det "ikke passer" i forhold til livssituasjon, økonomi, studie eller karriere. De fleste abortene i Norge tas av kvinner i alderen 20-24 år. Økonomiske støtteordninger og tilgangen på barnehageplasser må utformes slik at flere velger å få barnet. Studenter som blir gravide, må sikres praktisk og økonomisk støtte slik at de både får mulighet til å fullføre svangerskapet og fortsatt ha mest mulig normal progresjon i studiene. Kvinner som står i en valgsituasjon, må få veiledning og støtte til å bære frem barnet.

KrF vil styrke arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap. Det abortforebyggende arbeidet må handle om god seksualundervisning i skolen, en tilgjengelig skolehelsetjeneste og tilgang på gratis prevensjon inkludert god prevensjonsveiledning. 

Retten til et fullverdig liv
Retten til liv forplikter helsevesenet og samfunnet som helhet til å sørge for at alle mennesker skal få hjelp til å leve et fullverdig liv og oppleve en verdig avslutning av livet. Vi ønsker en helsetjeneste som gir pasienter og pårørende mulighet til å tilbringe verdifull tid sammen ved uhelbredelig sykdom og i avslutningsfasen av livet. Uhelbredelig syke trenger et helhetlig tilbud der man kan få lindrende behandling og ikke minst få ivaretatt ulike behov, også de eksistensielle og åndelige.

Sortering av mennesker
Parallelt med abortdebatten foregår en sorteringsdebatt i Norge. Medisinsk vitenskap gjør det mulig å få vite mer om fosteret på et stadig tidligere stadium. Denne kunnskapen er i utgangspunktet positiv ettersom den kan brukes til tidlig behandling. Men når kunnskapen brukes for å fjerne fostre med redusert funksjonsevne eller alvorlig sykdom gjennom senabortpraksisen i Norge, er det sortering av mennesker på bakgrunn av egenskaper. KrF ønsker å stramme inn abortlovens bestemmelser om abort ved avvik eller funksjonsevne.

KrF ønsker å beskytte menneskeverdet gjennom nødvendige etiske grenser i forskningen.

Hvert enkelt menneske er unikt. Derfor mener KrF det er galt at et nytt liv dyrkes frem som et middel for å behandle andre. Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD, det vil si genetisk undersøkelse av et befruktet egg) gir mange muligheter for tidlig behandling, men reiser også noen av de vanskeligste etiske spørsmålene knyttet til bioteknologien. KrF aksepterer ikke at det skal være mulig å "designe" mennesker med bestemte egenskaper for å få frem det individet man ønsker. Dette gjelder enten det er som et middel for forskningen eller til behandlingsformål for andre.

KrF vil:

• grunnlovsfeste retten til liv.
• erstatte dagens Lov om svangerskapsavbrudd med en lov som sikrer rettsvern for det ufødte liv.
• etablere bedre økonomiske og praktiske ordninger som gjør det lettere for unge kvinner å bære frem barnet .
• at det skal utarbeides et informasjons- og veiledningsopplegg som alle abortsøkende skal gjennomgå før en abort besluttes, der psykiske og fysiske ettervirkninger beskrives.
• at det skal opprettes en veiledningstjeneste for vanskeligstilte gravide, som skal kunne gi informasjon om økonomiske støtteordninger og støtteapparat, gi råd om utdanning og yrkesmuligheter og som kan tilby hjelp i en vanskelig situasjon.
• sikre statlig støtte til Amathea og andre organisasjoner som driver rådgiving for og oppfølgning av gravide.
• at det skal gis obligatorisk rådgiving for alle som vurderer abort (etter gjeldende lovverk). En kvinne skal ha rett til et informert valg, derfor må abortsøkende kvinner og par få rådgiving som sikrer dem dette. Rådgivingen må finne sted i god tid før det eventuelle abortinngrepet.
• styrke prevensjonsveiledningen generelt og til unge spesielt og sikre god tilgang på prevensjon gjennom å utvide ordningen med gratis prevensjon opp til 24 år.
• sørge for en god seksualundervisning som hjelper ungdom å sette grenser og ta gjennomtenkte valg. Undervisningen bør fortrinnsvis gis av skolehelsetjenesten.
• ha mer forskning og åpenhet om årsakene til at abort velges, og virkningene av disse valgene.
• gi alle kvinner som velger å ta abort, tilbud om oppfølging i etterkant, fordi mange opplever psykiske ettervirkninger etter en abort.
• sikre økonomisk trygghet for gravide gjennom en opptrapping av engangsstønaden ved fødsel i første omgang til 2G, og sikre studenter som blir gravide, mer fleksible ordninger.
• opprettholde reservasjonsretten for helsepersonell ved abortinngrep.
• bygge flere lindrende enheter (hospiceplasser) i kommunene.
• etablere flere ambulerende team for lindrende behandling som gir pasienter mulighet til å være hjemme i livets sluttfase.
• sikre nok ressurser til helsevesenet, slik at det er mulig å gi aktiv livshjelp til personer i avslutningsfasen av livet.
• ha en sterkere vektlegging av omsorg ved livets slutt i grunn- og videreutdanning av helsepersonell.
• opprettholde forbudet mot terapeutisk kloning.
• satse på forskning på stamceller fra fødte individ og ikke tillate forskning på befruktede egg.
• ikke tillate bruk av fosterceller fra provoserte aborter til forskningsformål.
• opprettholde dagens forbud mot bruk av genetisk informasjon i forsikringssammenheng.
• at ordningen med assistert befruktning skal være innenfor forsvarlige rammer og ha som mål at egg og sæd bør komme fra foreldrene.
• sikre god genetisk veiledning til mennesker som tilbys gentest finansiert av det offentlige.