-En balansert friskolelov

– Regjeringspartiene, KrF og Venstre har blitt enige om en friskolelov som åpner for noen flere private skoler, uten at lovendringen representerer et frislipp, sier Anders Tyvand.

Bilde av Anders Tyvand

Regjeringen varslet i Sundvolden-erklæringen at de ville erstatte dagens privatskolelov med en rettighetslov. Det ville gitt alle som oppfyller faglige kriterier en lovfestet rett til å starte private skoler med statlig støtte.

– KrF ønsket ikke en slik politikk. Nå har vi fått gjennomslag for å videreføre loven som en formålsstyrt lov, der den som vil etablere en friskole må søke godkjenning på bestemte grunnlag, sier Tyvand.

To nye grunnlag
Enigheten mellom de fire partiene innebærer at det innføres to nye godkjenningsgrunnlag i loven. Frem til nå har det vært mulig å etablere friskoler som utgjør et alternativ til den offentlige skolen basert på religion eller en anerkjent pedagogisk retning, i tillegg til videregående skoler med toppidrettstilbud. Nå blir det også mulig å etablere såkalte profilskoler med en spesiell fagprofil, og videregående skoler med yrkesfaglig opplæring.

– Samtidig som vi åpner for dette, tydeliggjør vi forbudet mot å ta ut utbytte, og vi stiller strengere krav til innsyn og dokumentasjon. Skolen er en lite egnet arena for profittjag og økonomisk gevinst, og vi ønsker ikke kommersielle friskoler i Norge, sier Tyvand.

Offentlig bærebjelke
Kommuner og fylkeskommuner skal fremdeles få uttale seg før en friskole får godkjenning, og kommunenes uttalelser skal tillegges noe større vekt enn tidligere.

– KrFs friskolepolitikk er forankret i foreldrenes rett til å velge en annen skoletype for sine barn enn den offentlige skolen, og retten til å sikre barna en utdanning som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning. Samtidig er det viktig å sikre et godt offentlig skoletilbud til alle som ønsker det. Den offentlige skolen utgjør bærebjelken i det norske skolesystemet, og slik skal det fortsatt være, sier Tyvand.