Forventer at begge parter strekker seg langt

– Vi forventer at begge parter strekker seg langt i jordbruksforhandlingene og kommer til en avtale i år. Blir det ikke avtale i år kan det være svært skadelig for legitimiteten til forhandlingene i fremtiden, sier de landbrukspolitiske talspersonene i KrF og Venstre, Line Henriette Hjemdal og Pål Farstad.

Bilde av Line Henriette Hjemdal

Fredag legger jordbruksorganisasjonene frem sine krav for Statens Forhandlingsutvalg. Dette regnes som «startskuddet» for jordbruksforhandlingene som etter tidsplanen skal være avsluttet 15. mai. Blir det ikke avtale, har det vært brudd tre av fire år. KrF og Venstre mener situasjonen nå er så kritisk at det for begge parter i forhandlingene vil være svært skadelig dersom det ikke blir avtale.

– Blir det brudd risikerer regjeringen ikke å oppfylle Stortingets føringer og de klare signalene som ble gitt i avtalen med KrF og Venstre i forbindelse med fjorårets oppgjør. Landbruksorganisasjonene risikerer å miste det viktigste landbrukspolitiske verktøyet i verktøykassen, sier Farstad.
 
Når regjeringen og organisasjonene ikke blir enige er det tradisjon for at tilbudet går uendret igjennom i Stortinget. I fjor gikk KrF og Venstre i forhandlinger for å bedre tilbudet. KrF og Venstre understreker at det er avgjørende for legitimiteten til forhandlingene at ikke oppgjøret blir gjenstand for forhandlinger i Stortinget i år igjen.
 
– I fjor tok KrF og Venstre et ansvar vi ikke skal ha. For at forhandlingenes legitimitet skal opprettholdes bør ikke Stortinget være involvert utover å vedta resultatet. Da må regjeringen lytte til Stortinget, sier Hjemdal.
 
I forbindelse med behandlingen av fjorårets oppgjør uttalte et flertall på Stortinget at det skal legges til rette for både små og store bruk, at matproduksjon skal økes og at inntektsveksten i landbruket skal være på linje med andre grupper.
 
– Dette er viktige føringer som Stortinget har gitt for landbrukspolitikken. For at vi skal øke matproduksjonen trenger vi at alle arealer tas i bruk. Da må vi sikre at det også er lønnsomt å produsere på de små og mellomstore brukene. I tillegg må kornøkonomien styrkes og melkeproduksjonen opprettholdes i distriktene, sier Hjemdal.
 
– Inntektsveksten er den viktigste faktoren for at nye personer skal komme inn i landbruksnæringen, og for at vi kan beholde de som allerede er der. I dag er det et inntektsgap mellom bønder og andre grupper, dette bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, sier Farstad.
 
I fjor styrket KrF og Venstre særlig kornøkonomien og økonomien hos små og mellomstore melkebruk og sauebruk. I tillegg ble velferdsordningene og miljøprofilen styrket.
 
– Dette er et signal til regjeringen. Disse endringene viste hvilken retning KrF og Venstre ønsker i landbrukspolitikken. Sterkere kornøkonomi og bedre økonomi for de små og mellomstore er avgjørende. I tillegg er det viktig med gode velferdsordninger og en bærekraftig miljøprofil, avslutter Hjemdal og Farstad.