29.04.2017 10:37 Tilbake til nyheter

Norge må ta sitt ansvar for mennesker på flukt

Det er i dag rekordmange flyktninger i verden. Millioner av mennesker flykter fra krig og konflikt, undertrykkelse og forfølgelse. Mange har lagt ut på flukt til Europa, hvor de nå møter stengte grenser.

I dagens flyktningkrise er forfølgelsen på bakgrunn av etnisitet, seksuell orientering, politiske holdninger og religiøs tilhørighet omfattende. Det er særlig kristne minoriteter som blir utsatt for diskriminering og forfølgelse på bakgrunn av sin tro. Alle disse forfulgte gruppene er i en svært sårbar situasjon, og de får ikke den beskyttelsen de trenger i nabolandene de flykter til.

 

Relokalisering av asylsøkere fra Hellas og Italia

Asylsøkere som ankommer Europa blir i dag møtt av ikke-fungerende asylsystem uten mulighet til å komme seg videre. Mottakene i Hellas og Italia er overfylte, og mange får ikke engang plass på et mottak. Grunnleggende menneskerettigheter, som retten til liv, ytrings- og religionsfrihet, rent drikkevann, helsehjelp og utdanning for barna, krenkes daglig. Gjentatte ganger har Hellas og Italia bedt de europeiske landene om å dele ansvaret for de mange flyktningene som ankommer deres land. Dette var bakgrunnen for avtalen i september 2015 om å relokalisere 160 000 asylsøkere fra Hellas og Italia.

 

Behovet for at land tar ansvar og tar imot mennesker for relokalisering er stort. Stortinget bestemte i desember 2015 at Norge skulle bidra, ved å ta imot 1500 asylsøkere gjennom relokaliseringsprogrammet i 2016 og 2017. Dette arbeidet har gått veldig sakte.

Av de første 16 av de totalt 24 måneder har Norge relokalisert 1015 asylsøkere.

Vi forventer at Regjeringen innfrir Stortingets krav før året er omme.

De siste 10 årene har Norge tatt imot om lag 10 000 asylsøkere i året. I 2016 kom det mer enn 360 000 asylsøkere ankom båtveien til Europa, mens det til Norge kom kun 3 460, det laveste antall siden 1997.

Her må Norge ta et mye større ansvar. Norge har bygd opp et godt mottakssystem som er beredt til å ta imot mange flere mennesker og mange asylmottak står i dag tomme. Dette gjør at vi har kapasitet og mulighet til å ta imot langt flere igjennom relokaliserings­programmet.

 

Barneperspektiv i asylpolitikken

Mange av de som i dag legger på flukt er barn, og mange av asylsøkerne som ankommer Norge er mindreårige. KrF er opptatt av at barns beste må ligge til grunn for avgjørelser som berører barn. I prosessen der et stort antall mottaksplasser for asylsøkere har blitt lagt ned mot slutten av 2016 og inn i 2017 og hvor mennesker blir flyttet fra ett mottak til et annet, har barneperspektivet nesten vært fraværende. Barn har på kort tid blitt flyttet fra et miljø der de har startet sin integreringsprosess i barnehager og skoler, til et nytt og igjen ukjent miljø for dem. Vi er nødt til å sørge for at barneperspektivet og barns beste tas på alvor i utøvelsen av vår asylpolitikk.

KrF er også opptatt av at enslige mindreårige asylsøkere skal få en bedre hverdag på mottakene. Det er ikke tilstrekkelige ressurser med kompetanse og bemanning i mottakene for å for å dekke omsorgsbehovene som denne gruppen har. KrF vil vurdere hvorvidt omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år skal flyttes til barnevernet, og vil fortsette den kontinuerlige jobben for å bedre rettighetene og øke støtten til denne sårbare gruppen.

Dette er en verdiprøve. Den prøven skal vi ikke stryke på. KrF har alltid stått i kampen for de mest sårbare, og den kampen vil vi aldri gi opp. KrF vil stå imot angrepet på menneskeverdet som utspiller seg på vårt eget kontinent.

KrF vil:

  • Sikre at de forfulgte minoritetene får del i utvelgelsen av kvoteflyktninger til Norge.
  • At Norge skal forplikte seg på å relokalisere asylsøkere fra Italia og Hellas etter relokaliseringsprogrammet vedtatt av EU.
  • At barns beste skal ligge til grunn for avgjørelser som berører barn i utøvelsen av vår asylpolitikk.
  • lovfeste hva slags omsorg enslige mindreårige asylsøkere skal ha og at det settes opp tydelige standarder for asylmottakene