Statsbudsjettet 2018 – For svak innsats for familiene, skolen og menneskeverdet

– KrF etterlyser forbedringer for familiene, flere lærere for de yngste elevene og menneskeverdstiltak mot sortering. Vi er også opptatt av å styrke fattigdomsbekjempelsen hjemme og ute, så vel som å bedre innsatsen for klima og bærekraftig verdiskaping i hele landet, sier KrFs finanspolitiske talsperson, Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf møter pressen på budsjettdagen

Småbarnsfamiliene
– Familiene burde vært prioritert høyere, ikke bli avspist med skatteskjerpelser og dyrere barnehage. KrF vil ha valgfrihet og fleksibilitet for familiene. Derfor vil vi gjøre kontantstøtten mer fleksibel, slik at den kan kombineres med barnehage og deltidsarbeid, sier Ropstad.

De siste dagene har det vært oppmerksomhet om kvaliteten i barnehagene. De trenger økt bemanning, slik at hvert enkelt barn kan ses og hjelpes best mulig.

– Foreldrepengene for studenter og andre unge foreldre er fortsatt bare en brøkdel av beløpet som yrkesaktive får. Her hadde det vært på sin plass med en økning for å bekjempe barnefattigdom og bidra til at flere unge velger å bli foreldre. Dette blir ikke mindre viktig i møte med fallende fødselstall og en aldrende befolkning, som kan skape store utfordringer for finansieringen av velferden i fremtiden, sier Ropstad.

– Det er også klart at regjeringens oppfølging av opptrappingsplanen for innsats for barn som utsettes for vold og overgrep må styrkes, og at vi trenger en offensiv styrking av barn og unges psykiske helse, sier Ropstad.

Tidlig innsats i skolen
KrF vil ha flere lærere i skolen. Vi vil innføre en norm som sikrer maks 15 elever for hver lærer i 1.–4. trinn og 20 elever på 5.–10. trinn. Slik vil hver enkelt elev få bedre oppfølging tidlig i skolegangen, når mulighetene for læring er størst.

– I dag får mange elever som sliter hjelp først sent i barneskolen eller på ungdomsskolen. Derfor må vi ha flere lærere og mindre klasser i småskolen. Lærerne etterspør dette, og forskning viser at det gir resultater. Det vil forebygge fattigdom og bidra til verdiskaping og sysselsetting i fremtidens kunnskapssamfunn, sier Ropstad.

Menneskeverd og kamp mot sortering
Allmenn velferd trues hvis menneskelivets verdi graderes etter nytte, utseende eller alder. Reell inkludering forutsetter det «uperfekte samfunn», der vi kan være hele mennesker med våre feil og mangler. Et samfunn der vi sier ja til livet, ja til alle menneskers verdi, uansett egenskaper eller bakgrunn.

-Regjeringen har akseptert praksisen med tvillingabort, som innebærer å ta abort på ett av fostrene. KrF er sterk motstander av dette og mener at det minste regjeringen kunne gjøre var å bedre permisjonsordningene for tvilling- og flerlingeforeldre, sier Ropstad.

KrF var ikke med på de innstrammingene i pleiepengeordningen som Stortingsflertallet vedtok i vår.

– Vi vil bedre denne ordningen, slik at foreldre med omsorg for syke barn får en lettere hverdag, sier Ropstad.

Eldre
KrF er opptatt av å sikre alle eldre en verdig alderdom. Enslige minstepensjonister har fortsatt en inntekt langt under fattigdomsgrensen.

– Lønnsmottakere og andre pensjonister får lavere skatt med dette budsjettet og dermed bedre kjøpekraft. Det får ikke minstepensjonistene, som ikke betaler skatt. Det hadde ikke vært for mye å forvente at regjeringen hadde foreslått en ytterligere økning i minstepensjonen for neste år, sier Ropstad.

Sysselsetting og verdiskaping
– KrF er glad for regjeringens satsing på samferdsel og andre områder som er viktige for bedrifter over hele landet. Men vi reagerer blant annet på kutt i dagpengeordningen, som rammer en sårbar gruppe, sier Ropstad.

Selskapsskatten på bedriftenes overskudd og inntektsskatten for personer er etter alt å dømme de mest skadelige skattene for verdiskaping og investeringer i næringslivet.

– Det er også positivt at regjeringen nå gjennomfører KrFs mangeårige krav om å redusere formuesskatten på arbeidende kapital, sier Ropstad.

Bistand til verdens fattige
Det er nedslående at regjeringen i et så velstående land som Norge ikke lever opp til målet om 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand.

– Regjeringspartiene har sagt at de ønsker å bidra mer der flyktningene kommer fra, men likevel leverer de ikke, sier Ropstad.

– For det andre er KrF opptatt av innretningen på bistanden. KrF vil prioritere bistand til helse og utdanning i fattige land. KrF har i lang tid prioritert disse områdene høyest, fordi de gir så stor utviklingseffekt, sier Ropstad.

Klima
– Vi trenger kraftigere miljø- og klimatiltak enn det som ligger i budsjettet. Vi trenger et grønnere skatteregime som gjør det lønnsomt å gjøre klima- og miljøvennlige valg, og vi må ta i bruk virkemidler som handler om andre deler av klimapolitikken, sier Ropstad. 

– Jeg ser frem til konstruktive forhandlinger i Stortinget for å gi budsjettet en tydeligere, mer sosial sentrumsprofil, avslutter Ropstad.