25.01.2019 14:34 Tilbake til nyheter

En regjeringsplattform KrF kan være stolt av

Med KrF i regjering blir det en politikk med klar verdiforankring i vår kristne og humanistiske arv, der vi både får en barnereform og en likeverdsreform, vi forsterker klimamålene og virkemidlene kraftig, der mer av bistanden på 1 prosent skal gå til de fattigste. I tillegg har vi vunnet fram med vår landsbruks- og fiskeripolitikk, som er spesielt viktig for distriktene.
Erna Solberg, Siv Jensen, Trine Skei Grande og Kjell Ingolf Ropstad
Kjell Ingolf Ropstad ledet delegasjonen for KrF

Tydelig verdiforankring

Helt fra plattformens innledning, er det tydelig at KrF nå har en hånd på rattet. Vektlegging av de kristne verdiene, familie og menneskeverd, er en helt annen enn i forrige erklæring.

I innledningen til plattformen står det blant annet at «vår kristne og humanistiske arv og tradisjon har gitt oss verdier som menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar. Av disse har det sprunget ut idealer om likeverd, frihet, ansvar for seg selv og for hverandre og respekt for naturen. Regjeringen vil basere sin politikk på disse verdiene og institusjonene som bærer samfunnet vårt. Til grunn for politikken ligger synet på det enkelte menneskes unike verdi, på tross av ulike utgangspunkt, forutsetninger og egenskaper. Mennesket har en iboende og ukrenkelig egenverdi og alle mennesker har det samme menneskeverdet.»

Det er som å høre KrFs program!

 

KrF er opptatt av hvilket samfunn vi vil ha. Hva er bra i dagens Norge som vi må hegne om, og hva må vi endre for å skape det samfunnet vi ønsker oss? Hvordan trygger vi Norge for fremtiden?

Vi slår fast i plattformen at «Norge er et samfunn med små forskjeller, tillit mellom folk og høy grad av trygghet. Vi må ta vare på denne sosiale kapitalen.»

Tro, livssyn og kultur

Også her er KrFs avtrykk tydelig i plattformen. Tro og livssyn har en helt annen omtale enn i Jeløya-erklæringen.

Den nye erklæringen slår fast at regjeringen anerkjenner barns trosfrihet og rett til å tilhøre og være medlem av et tros- og livssynssamfunn. Dette er en viktig seier som tar barns tro på alvor, i og med at de også telles med ved beregning av støtte. Hvis barna ikke hadde vært med, ville man i praksis straffet menigheter der det er mange barn.

Ministeren foreslo 500 personer som grense for å få støtte i høringen. KrF har fått det ned i 50 personer, der også barn regnes med.

I tillegg har vi sikret:

  • Åndelig omsorg i eldreomsorg og kriminalomsorg
  • At søndagen bevares som annerledesdag
  • Bedre rammevilkår for frivillige organisasjoner, herunder momskompensasjon
  • Handlingsplan mot spillavhengighet

 

Barnereform, med innsats mot barnefattigdom

I forhandlingene har KrF prioritert høyt kampen mot barnefattigdom, slik Landsstyret ønsket.

Resultatet er at barnetrygden økes kraftig med 600 kr i måneden for barn under 6 år, altså 7200 kr i året. Dette skal skje over to år, altså i 2020 og 2021. Dette kommer på toppen av budsjettforliket for 2019, der vi økte barnetrygden med 1000 kroner i året.

Vi prioriterer aldersgruppen 0-6 år fordi inntekten er lavest i denne perioden av en families liv, og man er i etableringsfasen.

Videre har vi dessuten vunnet en viktig sosial seier: Økningen i barnetrygden holdes utenfor beregningen for sosialhjelp.

For barna mellom 6 og 18 år har vi fått gjennomslag for å innføre et fritidskort etter modell fra Island. Dette innebærer økonomisk støtte til en fritidsaktivitet. Dette er viktige tiltak for integrering, inkludering og kampen mot utenforskap.

I tillegg får de som får barn uten å ha vært i jobb de siste 6 månedene en større økonomisk støtte. Vi har nå klart å øke engangsstønaden til 1G (96 883 kr). Dette er en viktig seier etter en mangeårig kamp om å knytte engangsstønaden til grunnbeløpet i folketrygden. Dette betyr at stønaden blir prisjustert hvert år.

Dessuten innfører vi rett til foreldrestipend for ferdig utdannede i overgangsfasen mellom utdanning og jobb.

Dette er en barnereform vi virkelig kan være stolte av!

En skole som ser hver enkelt elev

KrFs preg på skolekapittelet vises tydelig ved at skolens oppgave som formidler av kulturarv, verdier og allmenndannelse understrekes. Skolen skal både danne og utdanne, og være en trygg arena for mestring.

Skolen skal gis et verdiløft, og formålsparagrafen skal i større grad løftes fram i skolehverdagen. Om lag halvparten av undervisningen i KRLE skal brukes til kunnskap om kristendom, og dette skal også gjenspeiles i læreplan og kompetansemål.

Lærernormen skal følges opp. Dette betyr flere lærere per elev i skolen, for å sikre at alle elever blir sett og får den hjelpen de trenger. Det fremmes videre tiltak for å rekruttere lærere, blant annet sikres desentralisert utdanning for å få flere lærere i distriktene.

Andre viktige gjennomslag i skolekapittelet:

  • Arbeidet mot mobbing videreføres.
  • Retten til læremidler på begge målformer sikres.
  • Fraværsgrensen i VGS skal evalueres, og obligatoriske kjøretimer skal ikke regnes som fravær når det gjelder fraværsgrensen.
  • Skolestarten gjøres mer fleksibel. Det skal bli lettere å utsette eller framskyve skolestart. Kommunene skal også få prøve ut nye modeller for fleksibel skolestart.
  • Situasjonen til de yngste barna i skolen skal evalueres, og det skal sikres at det tas hensyn til deres hverdag i arbeidet med nye læreplaner.
  • Friskolene sikres bedre økonomi gjennom en økning av kapitaltilskuddet.

 

Kampen mot sorteringssamfunnet

I plattformen står det at «til grunn for politikken ligger synet på det enkelte menneskes unike, iboende og ukrenkelige egenverdi, og på at alle har det samme menneskeverd på tross av ulike utgangspunkt, forutsetninger og egenskaper.»

Når det gjelder bioteknologi, så er flertallet på Stortinget ikke på vår side. Plattformen sikrer nå KrF vetorett, ettersom alle de fire partiene må være enige for at loven skal endres. Det betyr i praksis at hverken eggdonasjon, assistert befruktning for enslige eller mitokondriedonasjon som innebærer genmateriale fra tre foreldre vil bli tillatt. Det vil heller ikke bli et offentlig tilbud om tidlig ultralyd eller tilbud om NIPT-blodprøve til alle gravide.

I kjernen av KrFs politikk er det ukrenkelige menneskeverdet. Derfor har KrF vært opptatt av å stoppe muligheten til tvillingabort, og denne endringen i abortloven har vi fått gjennomslag for.

Andre viktige gjennomslag:

  • Gradvis utvidelse av gratis langtidsvirkende prevensjon til 24 år.
  • Handlingsplan som skal gi en tredjedel reduksjon av uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd på 10 år.
  • Et offentlig utvalg som skal utrede hvordan vi kan sikre et samfunn som gir rom for annerledeshet.

 

Likeverdsreform

KrF har fått gjennomslag for en likeverdsreform hvor målet er å gjøre det enklere for familier som venter eller allerede har barn med spesielle behov.

Altfor mange familier forteller om en kamp mot systemet, en kamp for å bli forstått og for å få den hjelpen de trenger i hverdagen. Det kan og skal ikke være den enkelte families utfordring. Det er vår utfordring, det er vårt ansvar. Nå sikrer vi at følgende kommer på plass:

  • Foreldre som venter barn med spesielle behov skal få lovfestet rett til koordinator allerede under svangerskapet, så de kan tilbys veiledning og støtte når den trengs aller mest.
  • Vi vil innføre en koordinatorgaranti som sørger for at de samme familiene sikres hjelp og avlastning i hverdagen og i møte med systemet.
  • Brukerstyrt Personlig Assistent skal defineres som et likestillingsverktøy. Det er viktig at BPA-ordningen ikke bare gir enkeltmennesker hjelp med helt grunnleggende tjenester, men at den muliggjør at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan delta i samfunnet på lik linje med sine medmennesker. Hvor mange timer med BPA den enkelte får skal være en faglig vurdering, og ikke avhengig av god eller dårlig kommuneøkonomi. Flytting mellom kommuner skal ikke avgjøre timetallet.

Andre viktige gjennomslag:

  • Boligtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og pålegge kommunene å tilrettelegge overgang fra barndomshjem og til egen bolig skal sikres
  • Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser skal tilbys
  • Flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet skal inkluderes

 

Styrket asylpolitikk

På innvandrings- og integreringsfeltet er det enighet om å videreføre det rekordhøye nivået på kvoteflyktninger på 3000. Dette er nesten tre ganger høyere enn det som har vært normalnivået helt siden de rødgrønne styrte. Dette må ses i sammenheng med utviklingen på feltet, for eksempel om det skulle bli en enighet om relokalisering av asylsøkere fra EU.

KrF har fått gjennomslag for at rettsikkerheten for konvertitter styrkes. Det skal avholdes nemndsmøte med personlig oppmøte i konvertittsaker, og søkere skal få føre vitner under nemndsmøte i UNE. Rettshjelpsordningene for alle asylsøkere skal styrkes, og det skal gjennomføres et prøveprosjekt for hurtigbosetting av enslige mindreårige asylsøkere etter modell fra Nederland. Det skal også etableres et program for å få flere frivillige returer, gjennom informasjon og veiledning fra relevante organisasjoner.

I tillegg skal det også legges til rette for en engangsløsning for eldre ureturnerbare asylsøkere som har bodd svært lenge i Norge (mer enn 16 år).

Dersom det blir en betydelig økning i asylankomstene er det etablert en beredskapsordning, der man innfører en egen kategori med subsidiær beskyttelse. Dette er i tråd med ordningen i de fleste europeiske land. De som får subsidiær beskyttelse vil få familiegjenforening, statlig bosetting og introduksjonsordning på samme vilkår som flyktninger.

Flyktninger som i strid med regelverket reiser tilbake til hjemlandet uten forutgående avtale med myndighetene, og som ikke kan returneres, vil få en karantenetid før de igjen kan opptjene botid for permanent oppholdstillatelse.

 

Stor satsing på landbruk

Landbruket er viktig for Norge. Derfor har KrF sikret solide gjennomslag for distriktslandbruket og sikret et godt utgangspunkt for videre satsing og utvikling i årene som kommer for både små og store gårder over hele landet.

KrF er opptatt av å ta i bruk ressursene og skape levende lokalsamfunn over hele Norge. Derfor er en god landbrukspolitikk helt sentral for oss. Landbruket produserer mat til oss alle, og bidrar til bosetting, verdiskaping og at kulturlandskapet blir ivaretatt.

Landbrukskapittelet er fundamentalt annerledes i regjeringsplattformen etter at KrF er kommet inn. Dette legger andre føringer for regjeringens landbrukspolitikk enn tidligere.

For det første slår vi fast at regjeringen vil bygge landbrukspolitikken på fire viktige bærebjelker:

  • Et velfungerende importvern
  • Samvirkebaserte markedsordninger
  • Forhandlingsinstituttet med årlige jordbruksoppgjør
  • En eiendomspolitikk for å sikre den selveiende bonden

Vi slår fast at regjeringen vil jobbe for at inntektsmulighetene sikres for alle bruksstørrelser, også de små og mellomstore brukene. Jordbruksoppgjørene skal brukes til å styrke grunnlaget for en variert bruksstruktur med både små og store gårder over hele landet.
Vi har fått gjennomslag for at importvernet for landbruksprodukter er en forutsetning for å opprettholde landbruk over hele landet, og regjeringen vil ta hensyn til de naturgitte konkurranseulempene for norsk landbruk. Det er en viktig erkjennelse at det er dyrere og mer utfordrende å drive jordbruk mange steder i Norge enn i andre land.

Konsesjonsgrensene for svin og fjørfe blir ikke økt, og kvoteordningen for melk videreføres som i dag. Vi slår fast at det ikke skal gjøres endringer i konsesjonsloven på jordbrukseiendom, og at bo- og driveplikten videreføres.

En aktiv nærings- og fiskeripolitikk

Rammevilkårene for små og mellomstore bedrifter vil bli bedret gjennom forenklinger og regelendringer. Det vil legges bedre til rette for gründere og det blir enklere å starte og drive næringsvirksomhet i hele landet. Formuesskatten på traktorer, maskiner og andre eiendeler som bidrar til å skape arbeidsplasser og aktivitet blir senket.

I lavutslippssamfunnet må vi lykkes med å kombinere verdiskaping og gode løsninger for klima og miljø, og derfor har vi fått til flere nye forslag for grønn næringsutvikling og miljøvennlig næringsliv.

KrF har fått til et løft for ideell sektor og sikret deres plass i det norske velferdssamfunnet.

Vi har også fått fullt gjennomslag for en fiskeripolitikk som bidrar til fortsatt aktivitet og virksomhet langs hele kysten.

Moderne slaveri er et av vår tids store problemer og derfor har det vært viktig å sikre at det nå utredes en antislaverilov etter modell fra Storbritannia.

Levende distrikter

En god distriktspolitikk skal gjøre det mulig å bo, arbeide og drive et aktivt næringsliv i både byer, tettsteder og distrikter. Regjeringen vil legge til rette for levende lokalsamfunn og vekst i hele Norge. 

I dagens samfunn er god bredbåndsdekning avgjørende for befolkning og næringsliv. Derfor vil vi legge til rette for økt bredbåndsutbygging og vi vil sikre at alle innbyggere har mulighet for tilgang til Internett i hjemmet.

Regjeringen vil legge til rette for bedre veier i distriktene og kraftig satsing på jernbane. Satsing på barns sikkerhet i trafikkarbeidet blir viktig gjennom Barnas transportplan som KrF fikk gjennomslag for i forrige periode.

I noen deler av landet er nettleien i dag urimelig høy, og nå sørger KrF for at regjeringen skal utrede og foreslå tiltak for å utjevne nettleien for alle forbrukere.

Kommunene leverer mange av de tjenestene som er viktige for folk i hverdagen. Derfor vil KrF sammen med regjeringen sikre en god kommuneøkonomi som setter kommunene i stand til å løse de oppgavene de har som blant annet skole, eldreomsorg, barnehage og så videre.

KrF har alltid vært opptatt av at politiet må være der folk bor. Derfor satser vi på å styrke tjenestestedene slik at politiet kan være til stede i lokalsamfunnene. Vi vil prioritere mer penger til å få på plass politifolk ute i politidistriktene fremfor i Politidirektoratet i Oslo.

Skjerpede klimasatsinger

Etter den siste IPCC-rapporten som kom høsten 2018, er det helt nødvendig å skjerpe både klimamålene og virkemidlene for å kutte utslipp. Det var en klar bestilling fra vårt landsstyre.

Plattformen inneholder nye og langt mer ambisiøse klimamål enn tidligere. Den inneholder også viktige, nye virkemidler. Viktigst er en ny opptrappingsplan for økt CO2-utgift, som er en sentral del av et grønt skatteskifte.

KrF har også fått gjennomslag for å gjennomføre en internasjonal satsing for å fornybar energi, energieffektivisering og utfasing av kull i Sør.

I tillegg har vi fått gjennomslag for en utvidet klimarapportering i statsbudsjettet – som er en form for klimabudsjettering.

Internasjonal fattigdomsbekjempelse

KrFs inntreden i regjering innebærer et taktskifte i utviklingspolitikken. Det slås fast at 1 prosent av BNI skal gå til utviklingshjelp. 

Regjeringen skal ta et internasjonalt initiativ mot «gendercide», den systematiske selekteringen og volden mot jenter som har ført til et stort underskudd av jenter i flere land. KrF har også fått gjennomslag for et eget bistandsprogram mot moderne slaveri.

Bistanden skal bli mer fattigdomsorientert og andelen av norsk bistand som går til minst utviklede landene, særlig Afrika sør for Sahara, skal trappes opp fram mot 2021. Det skal videre sikres mer forutsigbarhet i viktige utviklingspolitiske satsinger gjennom egne langsiktige politiske strategier. 

Skatterelatert bistand blir et prioritert område, sammen med blant annet global helse og utdanning, næring og klima og miljø. Kampen mot kullkraft og for fornybar energi prioriteres gjennom en egen strategi der man også vil vurdere en garantiordning for fornybar energi. Bistanden til matsikkerhet og klimatilpasset landbruk trappes opp og samarbeidet med sivilsamfunns organisasjoner skal videreutvikles. 

I tillegg skal menneskerettighetsarbeidet og arbeidet for mennesker som forfølges for sin tros skyld styrkes. Norge skal også utrede hvordan vi i samarbeid kan få på plass et sanksjonsregime mot personer som står bak grove menneskerettighetsbrudd uten å bli straffet for det i hjemlandet. 

KrF har også fått slått tydelig fast i plattformen at boikott av Israel ikke er aktuell politikk. Tvert imot vil Norge legge til rette for økt samarbeid med Israel innen handel, forskning og innovasjon.