Europapolitikk

KrFs kristendemokratiske ideologi vektlegger behovet for forpliktende internasjonalt samarbeid der det ikke er hensiktsmessig at stater alene løser en utfordring. På europeisk nivå samarbeider Norge i dag med andre land gjennom blant annet Nordisk Råd, ulike avtaler med EU, Europarådet, NATO og OSSE.

Norden er vårt nærmeste regionale samarbeidsnivå, og samarbeidet med de nordiske landene er av avgjørende betydning for Norge. Infrastrukturen som binder landene sammen må styrkes for å bidra til økt samarbeid over grensene, og det kulturelle og språklige samarbeidet i Norden må utvikles videre. KrF mener Norge må arbeide for å styrke Nordisk råd og arbeide for at institusjonens status heves. Norden bør søke å komme frem til felles standpunkter og stå sammen som utenrikspolitisk aktør i flere viktige internasjonale spørsmål. Det sikkerhetspolitiske samarbeidet i Norden må forsterkes videre på tvers av ulik tilknytning til NATO og EU.

KrF mener at våre nåværende tilknytningsformer fremdeles er den beste løsningen på Norges forhold til EU. Gjennom EØS-avtalen sikres Norge adgang til EUs indre marked og tilgang på samarbeid innenfor blant annet utdanning og forskning. Samtidig slipper vi å miste nasjonal handlefrihet på en del områder som ville omfattes av medlemskap i EU, som EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, som særlig ville være utfordrende for vår distrikts- og næringspolitikk. Vi beholder også større utenrikspolitisk handlefrihet der EU-landene nå taler med én stemme.

EØS-avtalen innebærer imidlertid også demokratiske utfordringer ved at det tas beslutninger i EU som gjøres gjeldende for EØS-området som Norge i liten grad har mulighet til å delta i. KrF er ikke villige til å sette norsk næringslivs interesser på spill ved å si nei til EØS. Det er urealistisk å tro at vi kan få til en bilateral handelsavtale som gir like gode muligheter for tilgang til det europeiske markedet. KrF mener likevel Norge må utnytte de mulighetene vi har til å delta mer aktivt for å begrense de demokratiske utfordringene ved EØS-avtalen.

Reservasjonsretten i EØS må benyttes når det er nødvendig.

Gjennom Schengen-samarbeidet er Norge del av avtalen om passfrihet i Europa. Flyktningkrisen som har ført til at hundretusener av mennesker søker seg til Europa, stiller kontinentet ovenfor store utfordringer. KrF mener Norge aktivt må bidra til å finne felles europeiske og internasjonale løsninger på utfordringene knyttet til migrasjon og unngå et kappløp mot bunnen der europeiske land konkurrerer om å være minst mulig attraktive, for å forsøke å få en minst mulig del av byrdene ved å ta imot mennesker på flukt. Norge må arbeide for å bevare passfriheten og mulighetene for mest mulig fri bevegelse av mennesker innad i Europa.

Romfolket har vært og er en uensartet gruppe som har vært på utsiden av samfunnet. De har vært forfulgt og trakassert og har ofte manglet basale rettigheter. Romfolket holder til i mange land, men er i liten grad integrert i og en del av de landene der de holder til. Romfolket har vært utsatt for alvorlig og systematisk offentlig trakassering og diskriminering i Norge og i Europa. Fortsatt er det mange brudd på grunnleggende menneskeretter, og barn får ikke undervisning på likefot med andre barn. KrF mener at myndighetene i de europeiske land må anerkjenne at romfolket er en egen etnisk gruppe og jobbe mot vold og diskriminering. Myndighetene må straffe dem som utøver vold og diskriminering, gi romfolket identifikasjonspapirer og tilgang til sosiale goder, utarbeide et system for representasjon for romgruppen og sørge for at barn får skolegang. Norge må fortsatt gjennom sin innflytelse i Europa og gjennom EØS-midler arbeide for at romfolket får bedrede vilkår.

Som medlem av NATO og ikke-medlem av EU, må Norge aktivt forsøke å bygge bro mellom disse institusjonene og unngå at viktige debatter om europeisk sikkerhetspolitikk foregår i fora der Norge ikke er til stede. Vi bør så langt det er mulig tilstrebe at Europa står sammen i hvordan vi møter felles sikkerhetspolitiske utfordringer, gjennom blant annet samarbeid i Europarådet og OSSE.

KrF vil

  • styrke Nordisk råd som et koordineringsforum og institusjonens evne til å opptre som utenrikspolitisk aktør.
  • styrke det nordiske sikkerhetspolitiske samarbeidet.
  • beholde dagens tilknytningsformer til EU, og ikke søke om medlemskap. Dersom stortingsflertallet søker om EU-medlemskap, mener KrF at det skal avholdes folkeavstemning når forhandlingene er avsluttet. KrF vil respektere flertallets avgjørelse.
  • utnytte vårt handlingsrom i EØS-avtalen og delta aktivt i arbeidet med felles europeiske løsninger på felles utfordringer.
  • sikre passfriheten i Europa og samarbeide om europeiske løsninger på migrasjonsutfordringene.
  • styrke samarbeidet med og gjennom Europarådet og OSSE.