Familiepolitikk

Mennesker er skapt til å være i fellesskap. Familien er det første og for mange det viktigste av alle fellesskapene vi gjennom livet blir en del av. For barn er familien den mest grunnleggende arenaen for tilhørighet, nærhet og fellesskap. Stabile og trygge familier gir trygge barn som vokser opp til å bli trygge voksne.

Familiepolitikken skal støtte opp om familielivet og gi familiene muligheten til å organisere sine liv selv. KrFs ideologi tilsier at det bør ligge tungtveiende argumenter til grunn når politikken blander seg inn i familienes frihet til selv å styre sin egen hverdag. Når barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, må imidlertid samfunnet kunne gripe inn.

Ekteskap og samliv

KrF er opptatt av å sikre ekteskapet mellom en mann og en kvinne i lovverket. Dette har vist seg å være den mest stabile rammen rundt barns oppvekst. Ekteskapet som en ordning mellom mann og kvinne har dype røtter i tro og tradisjon i kulturer over hele verden.

Samtidig har samfunnet også et ansvar for å bidra til å sikre barn og voksne juridiske rettigheter uavhengig av foreldrenes samlivsform. KrF vil sikre likekjønnede pars behov for juridisk trygghet i lovverket.

Bra for barna

Et samfunn som er bra for barna, er et samfunn som er bra for alle. KrFs fremste mål er derfor et barnevennlig samfunn. KrF ønsker at alle som får barn, skal få tilbud om å delta på foreldrekurs.

Mange småbarnsforeldre synes ikke de har nok tid sammen med egne barn og opplever at det er vanskelig å finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. KrF vil arbeide for et arbeidsliv som organiseres mer på familiens premisser, og kjempe imot at omsorgen av barn skal foregå på arbeidslivets premisser. Arbeidslivet bør legge til rette for at økt produktivitet skal kunne tas ut på andre måter enn i økt lønn, for eksempel gjennom kortere arbeidstid eller mer ferie.

Fleksibilitet

For småbarnsforeldre som ønsker å arbeide fulltid, er det avgjørende at arbeidsgiver legger til rette for fleksibilitet på arbeidsplassen. For småbarnsforeldre som ønsker å jobbe noe mindre når barna er små, vil KrF gjøre det enklere å redusere stillingsprosenten i denne fasen. Alle småbarnsforeldre som i dag har en fulltidsstilling, må uten forbehold sikres en lovfestet rett til å gå ned til 80 prosent stilling.

Mange foreldre opplever at det er vanskelig å få nok tid til å være sammen med egne barn og finne en god balanse mellom arbeidsliv og familieliv. KrF vil derfor gjøre hverdagen enklere ved over tid å utvide foreldrepermisjonen til 68 uker (16 måneder) og gjøre den mer fleksibel, slik at uttak av permisjonstiden kan fordeles helt frem til barnet er 10 år. Ti av ukene skal forbeholdes far.

Økonomiske ordninger

Studenter og andre som av ulike grunner ikke er i arbeid når de blir foreldre kommer i dag uforholdsmessig dårlig ut økonomisk. Dårlig økonomi er fortsatt en hovedbegrunnelse for at mange unge kvinner velger abort. KrF mener dette er uakseptabelt, og vi vil derfor erstatte dagens ordning med en engangsstønad (i dag kr 35 263) med en ordning der alle har rett til foreldrepenger med utgangspunkt i 2 G (p.t. kr 164 244) i folketrygden. Beløpet må utbetales månedlig, og det må være ulike satser der forsørgersituasjonen tillegges vekt.

I dag må kvinner ha hatt inntekt i form av lønn, foreldrepenger eller tilsvarende i seks av de ti siste månedene for å få rett til foreldrepenger på nytt. Det betyr at dersom de for eksempel er hjemme med barnet noen måneder utover foreldrepermisjonstiden, kan de miste retten til ny foreldrepermisjon med neste barn. KrF mener dette slår urettferdig ut for mange som får barn med korte mellomrom, og vil derfor at alle foreldre må få beholde retten til foreldrepenger som ved forrige barn når det er mindre enn to år mellom fødslene.

Kontantstøtte

Kontantstøtten har i 15 år sikret småbarnsfamilier større valgfrihet i hvordan de vil organisere omsorgen for egne barn under 3 år. De siste årene har denne ordningen blitt svekket. KrF vil øke kontantstøtten og gjeninnføre kontantstøtte også for toåringene. En dag i barnehage må kun tilsvare trekk i en dags kontantstøtte. Da kan foreldre enklere finne de beste løsningene og valgfriheten for familiene sikres.

Barnefattigdom

Barnetrygden har ikke blitt prisjustert på svært mange år og blir derfor stadig mindre verdt. Barnetrygd, kontantstøtte og barns gaver eller barns inntekter fra for eksempel sommerjobb skal ikke regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte. Mange barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt. Dette kan medføre stigmatisering, ekskludering og sosial utrygghet. KrF vil arbeide for at ingen barn skal vokse opp i fattigdom i Norge med målrettede tiltak som hjelper de som trenger det mest. Et eksempel på et målrettet tiltak er en ordning der lavinntektsfamilier kan få et frikort som sikrer at alle barn kan delta på minst en fritidsaktivitet. Gode ordninger for å sikre forsvarlig bosted er viktig for barns oppvekst. Se også kapittelet «Boligpolitikk».

Barnefradrag

Realverdien av statens støtte til barnefamiliene har blitt redusert over tid. Barnefamilier har også lavere skatteevne enn andre. KrF vil derfor innføre et barnefradrag på 5 000 kroner per barn i alderen 0-18 år. Barnefradraget skal gis som et direkte fradrag i skatten, deles mellom foreldrene og utbetales kontant for personer som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av det. Enhver tobarnsfamilie får dermed 10 000 kroner ekstra i året. Barnefradraget vil øke familienes handlefrihet og være et målrettet virkemiddel mot barnefattigdom. Bedre vilkår for barnefamiliene er også viktig for å sikre høye fødselstall og trygge velferden i møte med en aldrende befolkning.

Barnehager

Barnehagetilbudet må organiseres på barnas og familienes premisser. I dag gjelder retten til barnehageplass bare for barn født før 1. september, og noen familier venter i opptil 11 måneder på barnehageplass. En del foreldre ser seg nødt til å takke ja til plass tidligere enn de egentlig ønsker for ikke å miste sin rett til plass. KrF mener alle barn over 1 år må få samme rett til barnehageplass, uavhengig av når på året de er født og ved hvilken alder familien ønsker å benytte seg av barnehagetilbudet. Dette må ordnes gjennom et regelverk som gir forutsigbarhet for både foreldre og barnehager, gjennom flere opptak i året. Private og offentlige barnehagetilbud må gis samme offentlige tilskudd.

Kvaliteten i barnehagene må sikres gjennom krav til voksentetthet, krav til utdanning av personalet i barnehagen, gode lokaler og uteområder. Antall pedagoger i barnehagene bør økes. Det bør innføres en nasjonal norm for antall voksne per barn i barnehagen. Parallelt med mer fleksible åpningstider i barnehagene, må det innføres en maksimaltid for barn i barnehage. Det er viktig at alle barn får muligheten til å gå i barnehage de siste årene før de begynner på skolen. Barnehagen er en viktig arena for sosial læring og språkutvikling. KrF vil utvide tilbudet om gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-åringer i områder med høy andel av barn med minoritetsbakgrunn.

Gode pedagogiske tiltak i førskolealder gir gevinster på lang sikt i form av bedre skoleresultater, økt arbeidsdeltakelse og mindre sosiale forskjeller. Det er særlig viktig å styrke barnehagenes språkmiljø og sette inn tiltak som sikrer alle barn en god språkutvikling.

Aleneforeldre

KrF ønsker å styrke rettighetene til enslige forsørgere. Som aleneforsørger bør man ha prioritet i barnehageopptak. Det bør støttes opp under gode avlastningsordninger med utgangspunkt i for eksempel Rødhette som finnes i Oslo. Reglene bør utformes slik at de demper konflikter og i størst mulig grad legger til rette for samvær. Barnas beste skal alltid tillegges mest vekt.

Barns rettigheter

KrF vil prioritere barns rettigheter foran voksnes behov. For at barnets rettigheter skal ivaretas, må de voksne ta ansvar. FNs barnekonvensjon slår fast at begge foreldrene har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Dagens norske lover gir fortsatt mor flere rettigheter og plikter enn far. Fedre må få rett til fedrekvote uavhengig av mors tilknytning til arbeidslivet.

Familiene vet best hvilken fordeling av foreldrepermisjonstiden som passer best for dem. Det er viktig å gi begge foreldrene mulighet til å ta ut foreldrepermisjon. Det er fortsatt behov for å styrke anerkjennelsen av fars betydning, også de første årene av barnets liv. KrF mener derfor fedrekvoten er svært viktig for å sikre fedre reell mulighet til foreldrepermisjonen, uavhengig av holdninger i omgivelsene. For å beskytte fars rett overfor arbeidsgiver til å få en del av denne tiden vil KrF forbeholde 10 uker av foreldrepermisjonen for far, på samme måten som 10 uker skal forbeholdes mor.

Selv om ønsket om barn ligger sterkt hos mange, har ikke voksne en rett til å få barn. Dette ønsket kan derfor ikke gå ut over barnets rett til så langt det er mulig å få vokse opp med en mor og en far. Den nye barneloven innebærer at barn ikke trenger å ha en far. KrF mener dette er feil, og vil arbeide for å sikre flertall for at både barneloven, adopsjonsloven, bioteknologiloven og ekteskapsloven skal bygge på prinsippet om at alle barn har rett til både en mor og en far, og i utgangspunktet bør få vokse opp med disse. Det bør settes rammer for assistert befruktning som sikrer at barnet både får en far og en mor, og kan bli kjent med sitt biologiske opphav.

Surrogati innebærer at man åpner for kjøp og salg av barn, og leie eller utlån av kvinnekroppen, på en måte som nærmer seg menneskehandel. KrF vil derfor opprettholde forbudet mot surrogati, og også forby denne måten å få barn på fra utlandet til voksne registrert bosatt i Norge.

Adopsjon

Ved adopsjon må samfunnet legge til rette for mest mulig optimale oppvekstvilkår for barnet. Prosedyrene ved adopsjon fra utlandet må forbedres og ta kortere tid, og det bør legges til rette for flere adopsjoner enn i dag. Adopsjonsstøtten må økes til 2 G. Tilbud om veiledning og oppfølging av adopterte barn må styrkes.

Familie, foreldreskap og samlivsbrudd

Samlivsbrudd er smertefullt for alle som er involvert, ikke minst barna. KrF vil øke satsingen på samlivstiltak og foreldreveiledning, i nært samarbeid med ideelle aktører. Familievernet må gis ressurser til å drive mer forebyggende arbeid for å redusere risikoen for samlivsbrudd og styrke muligheten for godt foreldresamarbeid i etterkant av et brudd. KrF vil arbeide målbevisst for å styrke tilbudet om parterapi/familieterapi og gjøre dette til en lovbestemt rett innen tre uker, slik ordningen er for mekling ved samlivsbrudd. KrF vil arbeide for å opprette «lavterskel» familieteam i alle kommuner. Undervisning om samliv og relasjoner må styrkes i ungdomsskolen.

Barnevern

Når barn ikke har det bra i hjemmet, er samfunnet nødt til å gripe inn. Vi vil øke kompetansen og trappe opp støtten til barnevernet og helsesøsterordningen, slik at de er i stand til å gi hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig og ta tak i problemene før de blir for store. Det betyr at vi må sikre tilstrekkelig behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere og rett til ettervern. Samarbeidet mellom barnevernet og spesialisthelsetjenesten må styrkes innenfor samhandlingsreformen.

Fosterforeldre/beredskapsforeldre står ofte i krevende situasjoner. KrF vil styrke ordningen og sørge for bedre oppfølging og bedre avlastningsordninger for dem som påtar seg slike oppgaver.

KrF vil

  • over tid utvide foreldrepermisjonen til 68 uker (16 måneder), og gjøre den mer fleksibel slik at uttak av permisjonstiden kan fordeles helt frem til barnet fyller 10 år.
  • la familien selv bestemme fordelingen av foreldrepengene, med unntak av
  • 10 uker som er forbeholdt mor og 10 uker som er forbeholdt far, og gi far selvstendig uttaksrett til disse ukene.
  • sikre alle fedre rett til to ukers lønnet permisjon ved fødsel eller omsorgsovertakelse.
  • at studenter som blir foreldre må sikres gode og fleksible permisjonsordninger, slik at mamma- og pappapermisjon kan tas ut når det passer studentene best.
  • øke kontantstøtten og gjeninnføre denne ordningen for toåringene.
  • innføre et skattefradrag på 5 000 kroner per barn i alderen 0-18 år. Fradraget utbetales kontant for personer som har for lav inntekt til å få utbytte av det, slik at enhver tobarnsfamilie sitter igjen med 10 000 kr ekstra etter skatt.
  • gi foreldre som får barn med mindre enn 2 års mellomrom minst like mye
  • foreldrepenger i den andre som i den første foreldrepermisjonen.
  • at selvstendig næringsdrivende må få like gode rettigheter i forbindelse med svangerskap og fødsel som lønnsmottakere.
  • innføre en nasjonal norm for antall voksne per barn i barnehage.
  • øke rekrutteringen av førskolelærere og spesielt mannlige.
  • etablere et kvalifiseringsprogram for ufaglærte i barnehagen.
  • styrke helsesøsterordningen som førstelinjetjeneste med hjelp, støtte og veiledning.
  • sørge for at alle par får tilbud om samlivskurs og foreldreveiledningskurs ved første svangerskapskontroll.
  • legge til rette for tilbud om «Homestart» over hele landet.
  • endre ekteskapsloven, adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven slik at disse sikrer barns rett til å få vokse opp med både en mor og en far dersom det er mulig.
  • gjeninnføre den tidligere ekteskapslovens definisjon av ekteskapet som en ordning mellom en mann og en kvinne.
  • sikre trossamfunn med vigselsrett fortsatt rett til ikke å måtte vie i strid med sin lære.
  • at surrogati fortsatt skal være forbudt i Norge, og at forbudet også får virkning for norske borgere i utlandet.
  • arbeide aktivt for å bekjempe den internasjonale surrogatiindustrien.
  • etablere et likeverdig foreldreskap i lovverket og derfor fjerne pater est-regelen*.
  • gjeninnføre tre timers mekling ved samlivsbrudd mellom foreldre.
  • sørge for at barns rett til å bli hørt ivaretas i alle beslutninger og sakstyper i barnevernet og kreve at slik deltakelse dokumenteres.
  • ta initiativ til en gjennomgang av hele fosterhjemsområdet fra rekruttering av fosterforeldre til selvstendighet for ungdommen.
  • sikre barnevernsbarn som trenger det ettervern frem til fylte 23 år.
  • etablere flere tilbud til barn som har vært utsatt for eller vitne til vold i familien.
  • sikre at Barnehusenes spisskompetanse kommer flere barn til gode.
  • at alle grunnutdanninger og videreutdanninger som vedrører arbeid med barn, pålegges å inkludere kunnskap om seksuelle overgrep, vold og omsorgssvikt i sine fagplaner.
  • at rammevilkårene for barnehager skal legge til rette for åpne barnehager som integreringsarenaer for innvandrere.
  • at alle ansatte i barnehagene gis systematisk etterutdanning, blant annet på relasjonskompetanse.

* Pater est-regelen (fra latin «far er», egentlig kort for pater est quem nuptiae demonstrant, «den er far som ekteskapet viser») er regelen om at en fødende kvinnes ektemann antas å være far til barn født i ekteskap, med mindre han selv, moren, barnet eller tredjemann får fastslått ved dom eller troverdig erklæring at en annen er far.