Finanspolitikk

Finanspolitikken skal bidra til en stabil økonomisk utvikling og høy sysselsetting. En ansvarlig forvaltning av petroleumsformuen er en nødvendig forutsetning for å nå dette målet. Både vår egen og kommende generasjoner har samme rett til inntektene fra utvinningen av olje og gass. Petroleumsformuen må brukes slik at den er med på å sikre gode velferdstjenester også for kommende generasjoner. Pengepolitikken må innrettes mot å sikre en prisstigning om lag på linje med de landene Norge handler med.

En ansvarlig finanspolitikk og en stabil økonomisk utvikling er avgjørende for folk og arbeidsplasser rundt om i landet. Høye og ustabile renter gjør det mindre attraktivt å investere i ny virksomhet. En for sterk kronekurs gjør norske varer dyrere og svekker konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. For å bidra til gode rammebetingelser for norske bedrifter og størst mulig trygghet for norske arbeidsplasser, er det viktig med en ansvarlig og nøktern offentlig pengebruk der vi evner å prioritere midlene vi har til rådighet på en klok måte. KrF ønsker derfor å holde på handlingsregelen for oljeinntektene.

Avkastningen på investeringene i Statens pensjonsfond utland kan ikke finansiere et godt offentlig velferdstilbud på varig basis. Det er det bare befolkningen selv som kan gjøre, gjennom arbeid og verdiskaping. I beregninger av Norges nasjonalformue er verdien av arbeidskraften om lag tolv ganger den samlede verdien av den oljen og gassen som ennå ikke er utvunnet og de finansinvesteringene som er gjort gjennom Statens pensjonsfond utland. Langsiktige fremskrivninger tyder på at kommende generasjoner står overfor skatteøkninger tilsvarende 7-8 prosent av BNP bare for å finansiere det nivået på velferdstjenestene som vi har i dag, hvis man forutsetter uendret arbeidsdeltakelse i de ulike aldersgruppene.

En større del av statsbudsjettet bør brukes til målrettede investeringer i infrastruktur som jernbane og vei og til oppbygging av humankapitalen gjennom økt satsing på utdanning, forskning og utvikling. En måte å gjøre dette på kan være gjennom å opprette egne fond innenfor samferdsel og forskning, der avkastningen fra disse fondene øremerkes til investeringer i den aktuelle sektoren. Det vil også kunne være hensiktsmessig å få en tydeligere fordeling av hva som er investeringer og hva som er drift på statsbudsjettet.

I dag er beregninger av økonomisk vekst i hovedsak den eneste metoden som benyttes for å måle utviklingen i det norske samfunnet. Når folk har nådd et visst nivå på kjøpekraft og tilgang til velferdstjenester, er det ikke gitt at fortsatt økonomisk vekst nødvendigvis øker livskvaliteten. KrF vil være en pådriver for å videreutvikle verktøy for måling av samfunnsutviklingen også på andre områder enn den rent materielle utviklingen. KrF vil at sosial kapital og frivillighet blir mål for samfunnsutviklingen på linje med økonomisk vekst og bærekraft.

Finansmarkedet

Finanskrisen har understreket behovet for god regulering av banker og finansmarkeder. Det er nødvendig å skjerpe kravene til bankers egenkapital og å bedre systemet for bankkriseløsning. Forbrukerhensynet i sparemarkedet må styrkes ved å bedre reguleringen av hvilke produkter som tilbys, hva slags informasjon som gis forbrukerne, tilsynet myndighetene fører med markedet og kundenes klagemuligheter. Finansklagenemnda fungerer ikke som det lavterskeltilbudet det er ment å være, og bør erstattes av et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester.

Statens pensjonsfond utland (SPU)

Statens pensjonsfond utland («Oljefondet») er et av verdens største investeringsfond. Fondet må forvaltes ut fra etiske retningslinjer og med mål om lav risiko og høy avkastning. KrF mener målet om stor avkastning ikke må gå på bekostning av målet om at fondet ikke skal bidra til brudd på menneskerettighetene eller store miljøødeleggelser. Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland må få tilført flere ressurser slik at de kan kontrollere større deler av investeringene, og eierskapet i selskaper verden over må brukes aktivt for å påvirke selskapene positivt.

Det er nødvendig med en bred gjennomgang av forvaltningen av de etiske retningslinjene i SPU for å kunne identifisere nødvendige tiltak for at etikkforvaltningen skal kunne holde tritt med veksten i fondet. Finansdepartementet og Norges Bank bør fortsatt benytte seg av både uttrekk og aktivt eierskap i etikkarbeidet, men kan med noen grep gjøre forvaltningen bedre og mer effektiv.

Det er viktig at Norges Bank og NBIM praktiserer stor grad av åpenhet om fondets strategier, resultater og forvaltning. Det er avgjørende å sikre god forankring for å oppnå tilslutning om måten vår felles formue spares og forvaltes på. I tillegg til dagens retningslinjer for investeringer i selskaper, bør det lages retningslinjer som skal gjelde fondets investeringer i statsobligasjoner. Slike investeringer må være ansvarlige og ikke hindre utvikling.

I flere år har det blitt vurdert å opprette et eget fond eller investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. KrF ønsker fortgang i denne prosessen, og ønsker å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland, med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, men med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder. Programmet bør ha en samlet investeringsramme på minst 20 milliarder kroner, og på sikt 1 prosent av SPU. Investeringer gjennom dette programmet skal ikke regnes inn som en del av bistandsprosenten.

For å bidra til å redusere klimautslippene, bør det også etableres et investeringsfond med formål om å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi.

KrF vil

  • videreføre handlingsregelen for budsjettpolitikken med nødvendig fleksibilitet til å vurdere oljepengebruken ut fra konjunktursituasjonen.
  • ha en særskilt vurdering i de årlige budsjettdokumentene om hvordan prioriteringen av investeringsmidler og driftsmidler i budsjettforslaget bidrar til samfunnets langsiktige verdiskaping.
  • ha sosial kapital og frivillighet som mål for samfunnsutviklingen på linje med økonomisk vekst og miljømessig bærekraft.
  • øke fokuset i budsjettdokumentene på utviklingen av relevante målestokker for «nasjonal livskvalitet», og de faktorer som forskningen forteller er avgjørende for denne utviklingen.
  • sikre rammebetingelser som muliggjør et desentralisert bank- og finansvesen i hele landet.
  • at det skal settes av betydelig mer ressurser til den etiske forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, spesielt Etikkrådet.
  • innføre etiske retningslinjer også for investeringer i statsobligasjoner.
  • at Statens pensjonsfond utlands investeringsstrategi må endres fra et hovedfokus på fossil energi til et hovedfokus på fornybar energi.
  • opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land, med en målsetting om samlet investeringsramme på minimum 20 milliarder kroner, og på sikt minst 1 prosent av hele pensjonsfondet.
  • opprette et investeringsfond innen Statens pensjonsfond utland med formål å investere i bedrifter og prosjekter innenfor energi- og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi.
  • utrede konsekvenser av å bruke Statens pensjonsfond utland også til realinvesteringer i stedet for verdipapirer.
  • gjennomføre en gradvis reduksjon i statlige eierandeler i bedrifter med forretningsmessig avkastning som hovedmål, der eierandelen er større enn nødvendig for å sikre de spesifiserte målene for det statlige eierskapet.
  • skjerpe egenkapitalkravene til banker og finansinstitusjoner og bedre systemet for bankkriseløsning.
  • bedre tilsynet med hvilke spareprodukter som tilbys og hva slags informasjon som gis kundene for å sikre hensynet til forbrukerne.
  • sikre at Finanstilsynet vektlegger forbrukerhensyn i større grad.
  • erstatte Finansklagenemnda med et uavhengig, statlig klageorgan for finansielle tjenester.
  • gi tilsynsmyndighetene utvidede hjemler til å ilegge administrative sanksjoner som gebyrer, slik at det kan gis reaksjoner bedre tilpasset overtredelsenes grovhet og sikre bedre etterlevelse av regelverket.
  • at finansforetak som ikke etterlever nemndvedtak i forbrukernes favør må dekke forbrukerens kostnader i forbindelse med en eventuell rettssak.
  • at kunder av finansforetak som ikke er tilknyttet en klagenemnd, skal kunne kreve nemndbehandling av en tvist.
  • at tvisteloven endres slik at saker mot bank- og finansinstitusjoner anlagt av privatpersoner kan bringes inn for Forliksrådet.

 

Handlingsregelen

Stortinget sluttet seg våren 2001 til følgende retningslinjer for budsjettpolitikken:

- Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland (tidl. kalt petroleumsfondet)
- Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Siden det kun er forventet avkastning som skal brukes, innebærer handlingsregelen at fondskapitalen ikke tappes over tid. Det legges dermed til rette for en bærekraftig forvaltning av petroleumsformuen, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode. Den sparingen som handlingsregelen innebærer på statens hånd, er imidlertid ikke tilstrekkelig til å dekke den kraftige veksten i utgifter til pensjoner, helse og omsorg som følger av at befolkningen eldes.

I statsbudsjettet for 2013 legges det opp til å bruke 123 milliarder kroner av oljeinntektene, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Til sammenligning anslås samlede utgifter i 2013 over statsbudsjettet utenom petroleumsvirksomheten til 1 037 milliarder. Det betyr at om lag hver åttende utgiftskrone over offentlige budsjetter er en «oljekrone».

Kilde: Finansdepartementet, Nasjonalbudsjettet 2013.