Mediepolitikk

Reell ytringsfrihet og en fri og uavhengig presse er forutsetningen for et sunt demokrati og en levende samfunnsdebatt.

Medienes tradisjonelle finansieringsmodeller er under press. Fra å ha et mediemarked hvor papiraviser med ulike politiske grunnsyn konkurrerte mot hverandre, har globalisering og digitalisering skapt en helt ny markedssituasjon. Mediemarkedet som i stor grad har vært beskyttet av språk og nasjonale grenser er nå globalisert, og norske medieaktører møter internasjonal konkurranse – både i kampen om borgernes tid og om deres penger. I dette bildet er det svært viktig med gode rammevilkår for nasjonale medieselskaper som har ambisjoner om å levere kvalitetsjournalistikk.

Lokalmediene er viktige kulturbærere som bidrar til levende lokalsamfunn og sørger for at bredden av synspunkter kommer frem i det offentlige ordskiftet. De riksdekkende, regionale og lokale mediene spiller sammen og gir bredde i samfunnsdebatten.

KrF vil ha en gjennomgang av pressestøtten med sikte på å tilpasse denne til en endret mediehverdag. Pressestøttens innretning må ikke fungere som et hinder for at mediehusene foretar overganger fra analoge til digitale plattformer. Momsregimet for aviser og blader må gjennomgås med sikte på at sammenlignbare produkter skal ha samme momsregler.

Mediemangfold er viktig for å ivareta demokratiske, kulturelle og språklige verdier. Fremveksten av digital formidling har gjort det mer krevende å hindre usunn maktkonsentrasjon gjennom reguleringer. KrF ønsker en ny regulering av medieeierskap som er tilpasset den moderne medievirkeligheten.

NRKs allmennkringkasterrolle innebærer at institusjonen skal legge vekt på kvalitet, kulturelt mangfold og tilbud til alle aldersgrupper. KrF vil videreføre NRKs allmennkringkasterrolle og ønsker ikke ytterligere reklamefinansiering av NRK. Kravet til nynorskandel i NRK må opprettholdes.

Digitalisering av radio må gjennomføres snarest mulig for å sikre alle i Norge tilgang til de fleste kanalene og et variert radiotilbud. KrF vil slippe til et mangfold av aktører i radio, både NRK, kommersielle medieaktører og organisasjoner.

Vannskilleprinsippet

Vannskilleprinsippet er betegnelsen på reglene som sier at innhold som kan være skadelig for barn og unge under 18 år må sendes etter klokken 21.00. KrF mener at dette er et godt prinsipp som bør gjelde både i TV og radio.

Internett

Økt bruk av Internett endrer mediebildet, og har blant annet ført til et dramatisk opplagsfall for tradisjonelle papiraviser. Lik tilgang på informasjon er viktig. Det understreker behovet for bredbåndsdekning i hele landet. For å unngå diskriminering, må det også tas hensyn til alle som av forskjellige årsaker ikke bruker datamaskin og internett.

Den økte tilgangen til og bruken av Internett fører til at innhold som de tradisjonelle mediene ville ha stanset, blir tilgjengelig via nettet. Arbeidet med å avklare redaktøransvaret for nettinnhold må intensiveres. Politiet må sikres ressurser til å kunne følge opp lovbrudd begått på Internett. Det må stilles krav til innehavere av nettsider om at det finnes en lett tilgjengelig «meldeknapp» for rapportering av lovbrudd på nett. Opplæring og holdningsdannelse for gode nettvaner og nettverk må prioriteres i skolen som en utfordring både til elever, lærere og foreldre. Mobiloperatører og internettleverandører må pålegges å tilby gratis filter som sperrer tilgang til pornografi.

Universell utforming

Målet om et universelt utformet samfunn i 2025 setter store krav til mediepolitikken. Lesehemmedes (dyslektikere), synshemmedes, hørselshemmedes og fargeblindes behov må ivaretas. Talegjenkjenningsteknologi må benyttes i større grad enn i dag. Alle norskproduserte filmer som får statlig støtte skal være tilgjengelig i tekstet versjon.

KrF vil

  • videreføre pressestøtten for å sikre en rik flora av både papiraviser og nettaviser – som utgis både nasjonalt, regionalt og lokalt.
  • at arbeidet med å avklare redaktøransvaret for nettinnhold må intensiveres.
  • sikre nasjonale medieselskaper gode rammevilkår i møte med den globale mediekonkurransen.
  • sørge for en ny regulering av medieeierskap som er tilpasset den moderne medievirkeligheten.
  • fortsatt ha forbud mot reklame rettet mot barn.
  • ikke åpne for politisk TV-reklame.
  • gjennom internasjonale politiske organer arbeide for forbud mot TV-reklame for spill som for eksempel nettpoker og bingo på nett for å begrense spillavhengighet.
  • styrke rettighetene til personer som opplever mobbing og stigmatisering på nettet, for eksempel gjennom sosiale medier.
  • utarbeide en handlingsplan for nettvett i skolen.
  • at organisasjoner som «Slettmeg.no», «Barnevakten» og lignende må få økonomisk støtte.
  • styrke politiets arbeid med nettovervåking og mulighet til å følge opp lovbrudd på nettet.
  • opprettholde bruk av nynorsk i media.