Politisk håndbok

GMO

Genmodifisert mais

Vi ønsker at maten vi spiser, skal være etisk forsvarlig. Derfor mener KrF at vi må ta usikkerheten knyttet til GMO på alvor og benytte oss av de mulighetene vi har gjennom genteknologiloven og de internasjonale avtalene, til å reservere oss mot GMO-produkter. Vi er usikre på konsekvensene av GMO i mat og fòr og KrF har vært tydelig på å legge føre-var-prinsippet til grunn for vår håndtering i saken. Utvikling av ny teknologi gir oss mange muligheter, men det gir oss også noen utfordringer. Det bør derfor være et grunnprinsipp for oss at det er etikken som bør styre teknikken, og ikke omvendt.

De genmodifiserte maislinjene NK603 og T25 ble godkjent etter EUs utsettingsdirektiv for over ti år siden. Direktivet er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Følgen av direktivgodkjenning av en GMO i ett land er at GMO-en blir tillatt å omsette i hele EØS-området, også i Norge. Norske myndigheter kan imidlertid forby eller begrense omsetning i Norge, men det er så langt ikke nedlagt forbud mot maislinje T25 eller NK603.

I Innst. 231 S (2014–2015), ba en samlet komite regjeringen sikre en saksbehandling av GMO-saker, som i praksis innebærer at hver GMO blir vurdert opp mot genteknologiloven, og som avklarer om det skal legges ned forbud før GMO-en eventuelt blir lovlig å omsette i Norge. Alle partier utenom flertallet H, FrP og V ønsket å være mer konkrete, og ville legge ned forbud mot omsetning av maislinje NK 603, og be regjeringen om en redegjørelse for regjeringens GMO-politikk.